Yad Vashem

Alle ledsagere i gruppe 44 har tilbrakt ei knapp uke i Jerusalem/Al Quds på videre opplæring. Besøket hos beuinene var en av programpostene som gjorde inntrykk. Et annet sterkt besøk var på Holocaustmuseet, Yad Vashem, i Jerusalem på onsdag.

27.06.12 kl 1413 © 2012 Marie Brøske Söderström

Inngangsporten til museet.

Ett av hovedmålene til museet er å gi ansikt og navn til ofrene for Holocaust, noe jeg synes de har gjort på en veldig bra måte. I museet finnes bilder, klær, personlige eiendeler og historier fra både overlevende og døde. Ett av elementene som gjorde ekstra sterkt inntrykk på meg var et glassgulv hvor man så ned på sko fra ofrene i konsentrasjonsleirene. Det gjør det veldig virkelig når man ser haugen av sko som ligger der. De stripete klærne gjorde det også svært virkelighetsnært. Anbefaler filmen «The Boy in the Striped Pyjamas«.

I tillegg til museet er det en egen «Childrens Memorial» til minne om de om lag 1,5 millioner barna som ble drept under Holocaust. Dette minnesmerket var flott. Man kommer inn i et helt mørkt rom fullt av speil i alle vinkler overalt. Ett (tror jeg) lys brenner og reflekteres i vegger, gulv og tak. Det føltes som å stå mitt i melkeveien, en uendelig stjernehimmel i alle retninger. Hele tiden ble navn, alder og hjemsted til barna sagt over en høyttaler. Sterkt, og samtidig godt å kunne stå i sine egne tanker uten alt for mye informasjon. Det er vanskelig å ta inn over seg en så stor tragedie.

Historien er viktig når man skal jobbe med nåtiden. Inne i museet var det flere sitater som det er vanskelig å lese uten å samtidig tenke på hva som foregår i dette landet i dag.

«A country is not only what it does, it is also what it tolerates…»                   – Kurt Tucholsky (Tysk-Jødisk journalist og forfatter)

«I do not know what a Jew is, we only know what human beings are.»      – Pastor André Trocmé, 1942

Vi må alle forsøke å lære fra historien.

27.06.12 kl 1649 © 2012 Marie Brøske Söderström

Ved inngangen til «Childrens Memorial».
Søylene symboliserer familieportrettene som aldri ble tatt, og noen av dem er avkuttet for å minnes de avkortede livene.

Det var ikke lov å ta bilder inne i museet, men det ligger endel bilder på nettsiden til museet.

Jeg blir glad for tilbakemelding og kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s