Madjed, 57 år.

Katarina og jeg ankommer Qalqiliya kontrollpost kl 0345 i dag. Mange har kommet lenge før oss. De er alle arbeidere som skal på jobb i Israel. Noen har tillatelse til å krysse fra kl 0400. Andre har tillatelse til å krysse fra kl 0700. To køer dannes, men de må alle gjennom samme port inn til kontrollposten. Noen legger papp på bakken og vender seg mot Mekka og ber. Kontrollposten ligger bak dem. Kl 0404 åpner svingdøra. Jeg står med ei hånd i lomma. Tommelen klikker på tellemaskina etter rytmen på metallet i døra mennene passerer gjennom.

01.07.12 kl 0358   © 2012 Marie Brøske Söderström

Menn venter ved den innerste delen av køen før selve kontrollposten. Snart åpner den og alle trenger seg foran den første svingdøra for å komme inn.

Klokka er kvart på seks. Jeg klikker fortsatt med hånda i lomma. En mann kommer mot oss og ber om å få snakke med oss. Han er bekymret for hvordan det skal gå med dem som ikke får krysse før kl 0700. Han forteller at det kommer til å bli særlig vanskelig under Ramadan, da vil alle helst begynne så tidlig som mulig slik at de ikke må jobbe så lenge i den varmeste perioden av dagen uten vann. Jeg forsøker å holde samtalen i gang samtidig som jeg prøver å følge med på hvor mange som passerer. Det blir for vanskelig, det han forteller krever full oppmerksomhet. Katarina får telleren. Madjed forteller.

30.07.12 kl 0605 © 2012 Marie Brøske Söderström

Madjed Abd el-Fatah Nazal er 57 år og har 16 barn. To sitter i fengsel, begge har blitt tatt inne i Israel uten tillatelse. Den ene har en dom på 16 mnd, den andre på 19 mnd. Ei datter ble bare 10 måneder. Den 14. mars 1988, under den første intifada døde hun av tåregass. En sønn fikk leukemi, han måtte på sykehus i Israel for å få cellegiftbehandling. For å kunne være sammen med sønnen under den tøffe behandlingen, fikk Madjed tillatelse til å være i Israel i denne perioden. Natten den 21. Januar 2007 kom israelske myndigheter til huset han sov i, de beskyldte han for å være der ulovlig og banket han opp. De slo han i hodet med en jernstang, og han fikk alvorlige hodeskader. Han tilbrakte fire måneder på sykehus og rehabilitering i Betlehem. Madjed viser meg et papir fra palestinske helsemyndigheter. Det eneste jeg forstår er tallet han peker på, 70%. Han sier han ikke får lov å jobbe. Jeg tror tallet betyr at han er 70% ufør. Han jobber likevel. 650 palestinere med kreft har hatt nytte av hans alternative medisin og kostholdsråd i forbindelse med cellegiftbehandling. Jeg forstår ikke alle eksemplene han kommer med, men jeg forstår at honning er en viktig del. Sønnen overvant kreften.

01.07.12 kl 1506 © 2012 Marie Brøske Söderström

5 tanker på “Madjed, 57 år.

  1. Jeg spekulerer på om du får nok søvn. Synes det er mye nattarbeid. Ingrids dro til Riga i dag for ei uke De skal være 2 1/2 mil i en badeby utenom Riga. Trur det er feiring av en 60-årsdag til Mor til lars. Toris var i Kr.sund i helga. R og T slutter der på august

    Liker

    • Spekulasjonene om nok søvn er nok riktige. Er vanskelig å komme seg tidsnok i seng om morgenen når man må stå opp kl 3 på morgenen, men vi tar oss ofte en lur midt på dagen. Det er i grunn greit når gradestokken nærmer seg 40 grader.

      Liker

  2. Tusen takk for at du deler historier og opplevelser fra Israel/Palestina med oss. For en som har liten innsikt i dette, er det svært spennende og viktig lesning.

    Liker

  3. Tilbaketråkk: Qalqiliya i bilder | Månen er den samme

Jeg blir glad for tilbakemelding og kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s