Hamiis 5 år og Hind 8 år (snart 9 altså)

18.07.12 kl 1152 © 2012 Marie Brøske Söderström

Hind og Hamiis er de to yngste jentene i en søskenflokk på 9, de bor sammen med moren, faren og fire av brødrene i landsbyen Azzun. Den nest eldste broren har gifta seg for to uker siden og har bygget et hjem i etasjen under familiehjemmet. Tre av søstrene er gift og har flyttet inn med sine menn i nærheten av mennenes familier. I dag besøkte vi denne famllien fordi deres to hjem var to av til sammen elleve hjem som natt til i dag ble invadert av den israelske hæren (IDF). I ni av hjemmene hadde soldatene gjennomsøkt hver minste lille krok og snudd opp ned på alt av inventar, fra ris og sukker til kopper og kar til

18.07.12 kl 1150 © 2012 Marie Brøske Söderström

Nattbordene hadde de rukket å reparere, kommoden var fremdeles i uorden.

kommoder og senger. Hos Hind og Hamiis’ familie hadde to tropper med soldater kommet til fots og omringet huset. Etterhvert kom også militærkjøretøy. De hadde kommet rundt midnatt og holdt på inne i huset i cirka tre timer. Familien var våkne når de kom, og hadde blitt satt i ett rom mens soldatene romsterte i resten av huset. Med seg hadde de minst tre hunder som fikk gjøre som de ville inne i husene. I følge islam er hunder skitne, og alt de har vært borti må vaskes og rengjøres før det kan brukes igjen. For noen av familiene vi beøkte i dag betyr det at all maten hundene hadde snust sin vei gjennom må kastes. For denne familien var det først og fremt klær som måtte vaskes.

18.07.12 kl 1153 © 2012 Marie Brøske Söderström

Badekaret fullt av klesvask.

                                                               .

Med hjelp av gode naboer og flittige jenter hadde de så og si stelt istand alt etter soldatenes besøk, all klesvasken var det tydeligste beviset på nattens hendelser. Jeg spurte de to jentene om soldatene hadde rotet til lekene deres, det hadde de ikke, de hadde bare tømt klesskapet. Så smilte de lurt til meg – «men vet du? Vi har nye klær og leker til Eid, og de fant de ikke, for de har vi nemlig gjemt. Vil du se?» Det ville jeg gjerne.

18.07.12 kl 1218 © 2012 Marie Brøske Söderström

De to søstrene har fått matchende klær til Eid al Fitr, feiringen etter Ramadan. Fra venstre: Hamiis, Hind.

Etter at de hadde vist fram klærne lista vi oss inn på et annet soverom, de ville vise meg lekene. Øverst inne i et skap lå en pose hvor jeg så to dukke-føtter stikke ut. «Ta de ned til oss da!» Jeg følte jeg var med på å snike på julegaver og sa at de måtte vente til Eid. Så hørte vi skritt i trappa og de hviska enda lavere. «Nå kommer mamma!» Jeg lukka skapdøra forsiktig og vi lata som ingenting. Men når mamman kom greide de ikke holde seg og ba om lov til å vise fram lekene til meg. Mamman smilte og sa jeg kunne ta dem ned.

18.07.12 kl 1222 © 2012 Marie Brøske Söderström

To fornøyde småjenter.

Kontrastene er store her. I alle de 11 hjemmene som var blitt invadert av soldater på natta var det små barn til stede. I det første hjemmet virket barna fortsatt skremte og redde. Det var godt at vårt besøk i Azzun i dag endte med disse to jentene som fikk snik-leke litt med Eid-presangene sine. Barnelatter letter litt på trykket etter de sterke historiene.

6 tanker på “Hamiis 5 år og Hind 8 år (snart 9 altså)

  1. Jeg blir veldig glad når du tar barnets perspektiv på hendelsene, slik du gjør i dette blogginnlegget. Ut fra ansiktene og øynene tror jeg at disse to jentene har foreldre og andre trygge voksenpersoner rundt seg som buffere for det skremmende som skjedde natten før. Dessuten har de noe å glede seg til i nær framtid. Det triste er at når disse jentene blir ungdommer, så har de kanskje sluttet å glede seg til noe der framme. De kan komme til å ende opp desillusjonert, slik en oppfølgende intervjustudie av Kanaaneh og Raundalen, med tittelen «From wounded childhood to disillusioned adulthood», har vist.

    Liker

    • Ja, jeg gjorde meg noen av de samme tankene. Når man er barn er det lettere å tenke på det som kommer med glede og spenning, men for mange ungdommer her er framtiden svært usikker. 40% av alle palestinske menn har sittet i fengsel i løpet av livet, så sannsynligheten for at det er «meg» neste gang er stor, andre dystre framtidsutsikter er arbeidsledighet, eller om man er heldig – arbeid i Israel med timesvis på kontrollpostene hver dag. Prisene øker og lønningene synker. Heldigvis er det også mange som klarer å skape seg et godt liv med familie og jobbe, men det er fortsatt svært mange som ønsker å komme seg bort fra Palestina med håp om at framtiden vil være bedre i Europa eller andre steder i verden. Jeg får stadig spørsmål om hvordan de kan komme seg til Norge eller hvordan jeg kan hjelpe dem til å dra herfra. Det er vanskelig å svare.

      Liker

  2. Tilbaketråkk: Gratulerer med dagen! | Månen er den samme

  3. Tilbaketråkk: 11. desember: samvittighet | Månen er den samme

  4. Tilbaketråkk: Azzun. Arrestasjoner. | Månen er den samme

  5. Tilbaketråkk: Gratulerer medsøstre! | Månen er den samme

Jeg blir glad for tilbakemelding og kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s