Fahime, 65 år.

17.07.12 kl 1635 © 2012 Marie Brøske Söderström

Fahime Abdel Karim Yosef Shekh kom bort til meg en dag vi monitorerte Azzun Atme 2 kontrollpost. Hun ville så gjerne at vi skulle komme og besøke henne på jorda hennes. Den ligger like ved bosettingen Oferit, og nå rammes hun hardt av den nye separasjonsbarrieren som bygges mellom jorda hennes og bosettingen. Tirsdag 17. Juli dro vi for å besøke henne.

Da vi kom dit fant vi ingen og dro på en liten rundtur i området. Den konstante lyden av gravemaskiner som hakker og borrer seg ned i bakken danner lydteppet. Vi vandret gjennom frodige trær og marker, fulle av granatepler, druer, agurker, sitroner og oliventrær. Enda er ikke muren en mur, men ei dyp grøft og en grusvei. Gravemaskinene brer grunnen for å installere gjerdet med bevegelsessensorer.

17.07.12 kl 1520 © 2012 Marie Brøske Söderström

Vi finner til slutt Fahime og mannen hennes. De ønsker oss velkommen og beklager at de ikke kan invitere oss til sitt hus på markene, det ble revet 27. November i fjor. Men vi kan komme inn og sitte i skyggen ved naboen sitt hus. Mannen graver litt i jorda foran døra og fisker fram en nøkkel. Vi setter oss på madrasser på bakken utafor og Fahime begynner å fortelle. Frustrasjonen og smerten hennes ligger utenpå. I de isklare øynene som til tider fylles av tårer. I det furete ansiktet som ser ut til å ha vært fylt av smilerynker men nå ser det ut som bekymringsrynkene vinner stadig større terreng.

13. november 2011 startet de arbeidet. Helt uten forvarsel, ingen rivningsordre, ingen ”Stop Work Order”, ingen forsøk på å kjøpe av henne jorda eller ordre om at den måtte konfiskeres. Noen ganger får jeg følelsen av at jo mindre lovlig ting gjøres, jo vanskeligere er det å motkjempe det juridisk. Hva skal en advokat jobbe med når de bare kommer og starter å bygge?

17.07.12 kl 1654 © 2012 Marie Brøske Söderström

Separasjonsbarrieren i startfasen. I bakgrunnen kan man skimte deler av bosettingen. Fahime forklarer hvor oliventrærne hennes er.

Fahimes land ligger i det øvre venstre «hjørnet» av det blå området på kartet. Hun og familien bor i landsbyen Azzun Atme, og huset de hadde på jorda brukte de først og fremst når de jobba på den. Kontrollposten vi monitorerer er den røde sirkelen. Før var hele landsbyen stengt av ved kontrollposten som er markert med en blå sirkel.   Kilde: Un OCHA oPt

Denne nye delen av separasjonsbarrieren som bygges her blir 4 500 meter lang, 50 meter brei (med grøft, piggtråd, gjerdet (selve separasjonsbarrieren), militær vei, enda ei grøft, enda mer piggtråd). 1500 oliventrær, 9 drivhus, 3-4 vannsisterner og ett rives. Det tar 500 dunum (1 dunum = 1000 m2) fra landsbyens jord, i tillegg kommer jorda de ikke får dyrke på grunn av sikkerhetssonen på 50 – 100 meter, til sammen mister innbyggerne i landsbyen 1000 dunum.

Vi fikk ikke spurt Fahime nøyaktig hvor mange dunums hun mister, men hun har allerede mistet så mye.

Fahime har 9 barn, 5 jenter og 4 gutter. Den ene sønnen bor fremdeles sammen med foreldrene, han har en eller annen mental lidelse, men han jobber hardt på markene. Fahime forteller stolt at resten av barna er gift. Da de rev den lille stua de pleide å være i når de jobba på markene, den som hadde tre rom, hvorav ett et lite kjøkken og ett et lite bad, hvor de noen ganger sov under særlig arbeidssomme perioder under innhøstingen, og hvor de alltid lagde arbeidsmat, ble det for mye for sønnen. Han hadde blitt sint på soldatene og ropt til dem – «Jaha, så dere river dette. Da tar jeg med meg eselet vårt så det kan sove i ditt soverom i stedet!” Soldatene begynte å slå han. Fahime ville ringe etter hjelp, men da truet de med å arrestere sønnen hennes, så hun tok ikke sjansen.

Den lille stua er revet, en vannsisterne er flyttet og ikke mulig å bruke nå, vannrørene er kuttet av, de får ikke lengre vanna trærne og grønnsakene som ligger lengst unna. De har revet opp mange oliventrær allerede, enda flere er sagd rett av, noen ligger nå på andre siden av muren, og enda flere ligger på den andre siden av bosettingen. Da hun tok meg med for å vise oss oliventrærne var ikke tårene bare i øynene lengre. Og jeg kjente jeg kjempet mot mine. Den gamle kona sto der og gråt i frustrasjon, sinne og dyp sorg. ”Når bulldoserne rev opp oliventrærne kjentes det ut som de stakk hånda inn og rev ut hjertet mitt!”

17.07.12 kl 1649 © 2012 Marie Brøske Söderström

Rett fram ligger Oferit. Til høyre i bildet skimtes stubbene av oliventrærne som ble kuttet ned, nye spirer kommer på dem, men det tar årevis før de igjen bærer oliven som gir dyrebar olje.

7 tanker på “Fahime, 65 år.

  1. Tilbaketråkk: Abu Zuhdi, 65 år. | Månen er den samme

  2. Tilbaketråkk: Dette er ikke en bosetting, det er ingen okkupasjon. | Månen er den samme

  3. Tilbaketråkk: Muren bukter seg fram.. | Månen er den samme

  4. Tilbaketråkk: 12. desember: to sider | Månen er den samme

  5. Tilbaketråkk: 20. desember: muren og sitrontreet | Månen er den samme

  6. Tilbaketråkk: Gratulerer medsøstre! | Månen er den samme

  7. Tilbaketråkk: 11. desember: utvikling. | Månen er den samme

Jeg blir glad for tilbakemelding og kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s