En gave fra det amerikanske folket?

Når man bor og forflytter seg på Vestbredden kan man ikke unngå å legge merke til alle skiltene og plakettene som viser hvem som har betalt for veistykket, vannanlegget, kyllingfabrikken, fortauet og så videre. USAID er en av de store aktørene.

Her er det en klinikk i byen Tulkarm som har blitt rehabilitert med finansiering fra det amerikanske folket til nytte og glede for det palestinske folket.

Med generøs støtte fra det amerikanske folket (denne gangen er det vel og merke opplyst at det er gjennom USAID) har en barnehage i Nablus blitt rehabilitert og oppgradert. Prosjektet er implementert av Redd Barna.

Veien mellom Jayyous og Tulkarm er en gave fra det amerikanske folket til det palestinske. Hverken mer eller mindre. Den er ikke finansiert av amerikanerne eller gitt gjennom USAID, det er en gave fra det amerikanske folket til det palestinske.

Det er også Highway 60 mellom Burqeen og Kufr Qud i nærheten av Jenin. En gave.

Også til befolkningen i Jayyous har det amerikanske folket sett behov for å gi gaver.

Hvilke vegger eller murer det er snakk om forsto jeg ikke, men her er et bilde av veiskuldra amerikanerne har gitt til Abu Azzam, Noor og andre innbyggere i Jayyous.

Jeg tror ikke det amerikanske folket vet at de har rehabilitert en klinikk i Tulkarm. Jeg tror ikke det amerikanske folket vet at de har bygget fortauskanter i den palestinske landsbyen Jayyous. Jeg tror heller ikke de vet at tåregassen de produserer regner over innbyggerne i Kafr Qaddum, Nil’in, Nabi Saleh og Bil’in hver fredag. Jeg tror ikke de vet at de betaler millioner av skattedollar til bygging av separasjonsbarrieren og til den israelske hæren. Men myndighetene vet det. Midtøsten-avdelinga til USAID vet det. De som lager USAID-skiltene vet det, og de vet at det amerikanske folket ikke vet. De samme menneskene vet også hvor generøse bidrag det amerikanske folket gir gjennom skatteseddelen sin til den israelske okkupasjonen.

Jeg tror den beste gaven det palestinske folket kunne fått fra det amerikanske folket er kunnskap. Om det amerikanske folket visste. Om de fikk bli kjent med barna som går på barnehagen i Nablus, om de fikk møte unggutta som henger på hjørnet ved fortauskantene i Jayyous, om de fikk kjenne tåregassen stikke i nesa flere hundre meter unna der den landa, om de fikk spise lunsj med familien i Kafr Qaddum samtidig som israelske soldater bruker taket deres som utskytningsbase for gummikuler, sjokkgranater og tåregass, om de fikk kjøre fra Tulkarm til Jayyous en sein sommerdag og se den vakre utsikten, der solnedgangen speiles i horisonten og vitner om at det er havet man ser, sammen med en palestiner som ikke kan dra dit.