3. desember: vannet kommer.

Nei, dette handler ikke om en fødsel. Det handler om at det ikke alltid er vann i springen. At det nesten aldri er vann i rørsystemene. Da får man uttrykk som «vannet er kommende», «når tror du vannet kommer?»,  «hvor ofte kommer vannet hos dere nå for tiden?» og «det er ikke vann».

———

De ungdommene jeg fulgte under feltarbeidet, bor i Ramallah eller nærliggende landsbyer. Selv om de rammes av mange av maktgrepene Israel bruker, som å kontrollere vannet, forsøkene på å rekruttere spioner, reiserestriksjoner og besøkene av millitæret, er det relativt fredelig sammenlignet med byer som Hebron og Nablus, som ligger tettere opp til bosettinger. Likevel er konsekvensene av okkupasjonen svært tilstedeværende i deres dagligliv.

I sommermånedene er det vannsituasjonen som i størst grad bringer okkupasjonen inn i hverdagen. Det er i all hovedsak israelske myndigheter som kontrollerer vannresursene på de palestinske områdene. De palestinske vannselskapene må kjøpe vann av de israelske, og det er rasjonert for palestinerne, men ikke for de israelske bosettingene. I sommermånedene er det svært lite nedbør og vannmangel er et stort problem. Det er ikke kontinuerlig vann i rørene og i perioder ”kom vannet” (el mai jayin) bare en til to dager i uka i den landsbyen jeg bodde i. I andre landsbyer kommer det kanskje bare en gang i uka eller det kan komme oftere. Denne situasjonen løser palestinerne med å ha store vanntanker på hustakene, slik at disse fylles opp når vannet kommer og de kan tære på reservene til det kommer neste gang. Når vannet kom, var ofte usikkert. Jeg fant stadig moren i huset sittende oppe til langt på natt for å vente på vannet, slik at hun kunne fylle flasker (Vi hadde i de verste periodene over 100 plastflasker (fra 0,5 liter til 2 liter) stående på kjøkkenet for å kunne fylle tilstrekkelig med vann utover det i dunkene på taket. Det bodde 11 voksne personer i husstanden.) med drikkevann og vaske kopper og huset mens det fortsatt kom, uten at det skulle gå ut over det de fikk fylt i tankene på taket.

Det kan høres rart ut at vannmangelen er en måte å bringe okkupasjonen inn i palestinernes liv på, men det er en så basal nødvendighet at det blir veldig frustrerende når det er et problem på grunn av okkupasjonen, ikke på grunn av manglende vannresurser. Bosettingene på den andre siden av dalen har mer enn nok vann, de har ingen vanndunker på taket. Slik blir den en altomfattende del av palestinsk hverdagsliv for majoriteten av palestinerne. Det er en evigvarende krisesituasjon som har blitt ”normalisert” for palestinerne.

———

Teksten over er et utrdag fra masteroppgaven min, og gir en beskrivelse av vannsituasjonen hos familien jeg bodde hos under feltarbeidet i 2009. Det er desverre en vedvarende situasjon for svært mange palestinske familier på vestbredden.

Tenk på det – du tar tannkrem på tannbørsten. Skrur på krana. Ingenting. Ikke et drypp. Jeg greide aldri å venne meg til det.

Organisasjonen Visualizing Palestine har laget grafiske framstillinger om Israel og Palestina. Den om vann visualiserer det jeg jeg har beskrevet over på en veldig god måte. Anbefaler virkelig å kikke nærmere på den.

Visualizing Palestine - Vann

2 tanker på “3. desember: vannet kommer.

  1. Tilbaketråkk: Hei nye år! | Månen er den samme

Jeg blir glad for tilbakemelding og kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s