21. desember: sommerleir?

Utpost ved Jayyous 2012  © Marie Brøske Söderström

En fast ukentlig oppgave i Jayyous: gå til taket av rådhuset – ta med kikkert. Se på sømsonen nedenfor Jayyous. Hvor mange brakker er det der nå? I høyre hjørne ligger bosettingen Zufin. Husene nærmest er det mange mistenker er starten på en ny utpost.

I rapporten fra gruppa som var i Jayyous før oss, sto det at det var en brakke i tillegg til det gule huset til høyre. Da vi var på overlapping med Steve i slutten av juni var det kommet en til. På dette tidspunktet var den offisielle forklaringen for bygningene at soldatene brukte det som pauserom. Ei uke seinere var det dukket opp blå tak mellom bygningene og det sto biler rundt. Abu Azzam, en bonde med land like ved hadde sett barn der og han var bekymret for at det var starten på at en utpost ble etablert. I et møte med en stor internasjonal organisasjon ble vi fortalt at forklaringen på barna og taket mellom byggene, at det var en sommerleir for barn fra bosettingen Zufin. Sommerleir for barn i bygninger for militæret?

25. juli oppdaget vi at enda en brakke var på plass. Nå telte soldatenes pauserom/barnas sommerleir tre brakker og et hus. Like bortenfor har den israelske hæren tatt i bruk land som skytefelt. En gang i uka dro en av oss til rådhustaket og kikket. Den 24. august besøkte vi Abu Azzam i sømsonen. Der kommer man ganske nært husene. Til vår store overraskelse var det enda en brakke der. Vi hadde bare ikke sett den fra rådhustaket. Da vi reiste og et nytt team kom var det 4 trailere og det gule huset. Det var lagt ut grønt gress bak bygningene og det sto møbler ute. Jeg vet ikke hvor mange det er nå, men en sommerleir for barna fra Zufin – det er det ikke.

Iløpet av oppholdet fikk vi møte en bosetter fra en annen bosetting – les hva han mener i innlegget «Dette er ikke en bosetting, det er ingen okkupasjon«.

20. desember: muren og sitrontreet

Azzun Atme 07.09,12 kl 1706 © Marie Brøske Söderström

Det er vanskelig å se for seg at krateret der muren skal bygges har vært sitron og guava-lunder. Men et lite tre, i grøfta som betongelementene skal plasseres i, forteller sannheten. Fahime overdrev nok ikke likevel. Langs hele ruta har det før spiret og grodd og jorda har gitt av seg selv. Møtene med familien til Fahime og Abu Zuhdi var av typen som gjorde sterkt inntrykk hver eneste gang. Det var hjerterått å se at betongen bare buktet seg nedover mot deres jordstykke. På vei mot dem hadde den allerede spist av jordstykke etter jordstykke fra andre familier. Håper de, barna og barnabarna er like motstridige som dette lille sitrontreet. Og jeg håper hele separasjonsbarrierens rute en dag igjen dyrkes med oliventrær, sitrontrær, hvete, vill timian, guava, vannmeloner, klementiner, avokado og søte mango.

19. desember: det var et hjem

Anisan, South Hebron Hills 29.08.12 kl 1734 © Marie Brøske Söderström

På åskammene sør på Vestbredden går en liten gutt rundt på det som pleide å gi ly for sol, regn, kulde og varme. De bor i telt fordi de vil, dette er deres levemåte. De livnærer seg på det sauene gir dem. En morgen seint i august i år kom soldater og bulldosere og rev det ned. Gutten og familien hans får bo hos onkelen, deres telt fikk stå denne gangen.

Jo Tore har skrevet om hendelsen her og det jeg har skrevet om det før kan du lese her.