Organisert tur – liten.

Jeg vet at flere av dere som leser denne bloggen har tenkt tanken på å reise til Palestina selv. Det synes jeg er en veldig god ide! Det finnes mange gode grunner til å reise, både for å lære og oppleve, men det er også en fin måte å vise solidaritet og å engasjere seg på. Flere gode grunner kan du lese denne saken: Turisme på stengte stier. Hvis du kan lite om konflikten og vil danne deg ditt eget bilde av saken er en reise en fin måte å starte på også.

Å skulle reise til Palestina kan kjennes litt utfordrende, men heldigvis er det mange måter man kan reise dit sammen med andre og med profesjonelle arrangement rundt. Her er noen av måtene det går an å reise til Palestina (og Israel) uten å måtte arrangere og planlegge det hele på egen hånd.

til palestina – fredsarbeid, menneskemøter, nye perspektiver

  • Når: uke 40 i 2014
  • Pris: ca. 8 000 kr (fjorårets egenandel)
  • Frist: 1. mai 2014
  • Søknad: palestinastudietur@gmail.com se hvordan kan du bli med? 

Til palestina er en liten perle av et reiseprosjekt. Det drives av dyktige Trondheimsstudenter og har allerede vært på tur to ganger, med stort hell og gode tilbakemeldinger.

Selv skriver de: «Sterke menneskemøter preger og inspirerer. Til Palestina ønsker at studentene som blir med til Palestina blir motivert til selv å engasjere seg i fredsskapende, konfliktløsende arbeid, menneskerettighetsarbeid og medmenneskelig solidaritet. Vi legger derfor opp til mange personlige møter, samtaler, diskusjoner og workshoper i løpet av oppholdet i Palestina, samt åpne møter, film­ og bildevisninger i etterkant av turene våre.» Vil du vite mer om innholdet på turen, se turinformasjon og -program.

Hvis du bor og studerer i Trondheim anbefaler jeg deg absolutt å søke!

Palestina og Israel – en studiereise

  • Når: 31. oktober – 9. november 2014
  • Pris: 13 500 kr
  • Frist: 1. mai 2014
  • Påmelding: camilla.winsnes@kirken.trondheim.no

Camilla Winsnes er prest i Trondheim og tidligere ledsager med Ledsagerprogrammet (EAPPI). På egenhånd arrangerer hun årlig reiser til Palestina og Israel med et veldig rikholdig program, blant annet besøker man Betlehem, Jerusalem, Nasaret, Jordandalen og Dødehavet.

Program for studiereise 2014

Min arbeidskollega som var med på turen i fjor anbefaler den på det sterkeste. Jeg har vært på foredrag med Camilla tidligere og hun er en dyktig formidler og et varmt menneske. Hele programmet og informasjon om påmelding og reisa kan du lese her: Palestina og Israel – en studiereise oktober/november 2014 Det er begrensede antall plasser.

Olivenhøsting med KFUK – KFUM Global (YMCA-YWCA og JAI)

Dette programmet har jeg ikke noe egen erfaring eller kjennskap til, men jeg vet mange reiser til Palestina for å delta på olivenhøsting med ulike organisasjoner og at det er en veldig fin og spesiell måte å bli kjent med dette området på. For program og mer informasjon fra denne arrangøren, se Olive Picking Program 2014.

Studieturer med Palestinakomiteen i Norge

Palestinakomiteen arrangerer flere ulike turer gjennom året. Bli med på rundreise til Jerusalem, Betlehem, Nablus, Hebron , Ramallah, Jenin, Jeriko og Gamle Jaffa. Gjennom denne reisen vil du møte palestinske politiske organisasjoner og få et innblikk i fredsaktivisme og ikke-voldelig motstand i praksis. Dere vil også møte den israelske fredsbevegelsen; en reise full av opplevelser og kilde til kunnskap.

  • Sommertur med reiseleder: Hele programmet.
  • Når: 21. juni – 2. juli 2014
  • Pris: 13 700 kr
  • Høsttur med reiseleder med besøk til Petra og Wadi Rum i Jordan.
  • Når: 11. oktober – 26. oktober 2014
  • Pris: 17 150 kr (Jordan og Palestina) 13 700 kr (kun Palestina)
  • Politisk tur med reiseleder Peder M. Johansen, journalist i Klassekampen.
  • Når: 2. november – 12. november 2014
  • Pris: 13 700 kr

Ungdom under 25 år kan søke om reisestipend og få redusert prisen med 5 000 kr. For påmelding og informasjon for alle tre turer: eldbjorgholte@gmail.com eller se Palestinakomiteen: studieturer.

Lunsj i vårsola!

Både høsten og våren er ei nydelig tid å reise på, og palestinerne er et ekstremt vennlig og gjestmildt folkeslag. Her har jeg og Eirik fått servert lunsj i vårsola i bittelille Maghayir al Abeed i april 2013.

Håper dette kan være inspirerende hvis du kan tenke deg å reise. Jeg har aldri angra på at jeg dro den første gangen, påsken i 2008!

Minner om at jeg på siden Reisetips (i toppmenyen) har samlet alle innlegg som inneholder nettopp – reisetips. Både praktiske råd, severdigheter og skildringer fra grenseoverganger og liknende. Der tar jeg også gjerne i mot dine tips!

God tur! ( – og god påske!)

#withSyria

Banksy # WithSyria

I dag, torsdag 13. mars, er det markeringer for Syria i hele verden. Det er tre år siden krigen startet, tre år for lenge. Du kan vise at du står sammen i solidaritet med den syriske sivilbefolkningen ved å delta på en markering der du bor, eller bruk #withSyria i sosiale medier. Bilder vil blant annet strømmes i Zaa’tari flyktningeleir i Jordan. La oss vise den syriske befolkningen at vi ikke har glemt dem – og la oss vise politkerne våre at vi synes dette er viktig.

  • Trondheim: Vestfrontplassen, Nidarosdomen kl 1900, ta med lommelykt
  • Oslo: Operataket kl 1900
  • Bergen: Festplassen kl 1830

Mer informasjon om markeringene og markeringer andre steder i landet og verden:

For en skikkelig vekker se gjerne sekund-for-sekund-filmen til Save the Children UK:

Husk at du også kan bidra økonomisk, de fleste norske nødhjelpsorganisasjonene har SMS-aksjoner og egne innsamlinger for Syria. Velg en eller to eller alle sammen.

Kirkens Nødhjelp Syria NRC Flyktningehjelpen Syria

Norsk Folkehjelp Syria

Redd Barna SyriaRøde Kors SyriaEller du kan såklart gi et helt valgfritt beløp via min aksjon hos Norsk Folkehjelp!

Norsk Folkehjelp -Min aksjon

Vi sees foran Nidarosdomen i kveld eller på internettet! #withSyria

God tur!

Har du lyst til å reise til Palestina? Se og oppleve området og menneskene selv? Det kan absolutt anbefales! Det er også en veldig fin måte å vise solidaritet og støtte på. De aller fleste palestinere setter stor pris på utlendinger og fremmede som kommer på besøk for å se og oppleve livet i Palestina, og jeg har, med hånden på hjertet, aldri opplevd en så stor gjestfrihet noen annen plass jeg har vært.

Det er ikke flust av charterturer og hoppe-på billetter til Palestina, så noen tips og råd til hvordan man kan reise, hvor man bør dra, hvem man kan oppsøke, hvor man kan bo også videre kan være kjekt hvis man tenker å reise. Derfor lanserer jeg nå reisetips som en flunkende ny side og en ny kategori! I rykk og napp og i små doser kommer jeg til å komme med innlegg med reisetips av ulike slag. Organiserte turer – reise på egenhånd – pakketips – severdigheter – hoteller – restauranter – organisasjoner – studier og andre tips.

Noen innlegg er allerede merket med disse kategoriene fordi de handler om de på en eller annen måte. Innlegg som er reine reisetips vil jeg legge på siden Reisetips slik at de er lette å finne igjen.

Har du tenkt på å reise dit noen gang? Har du vært der? Er det noe du skulle ønske du visste før du dro?

Det det dreier seg om!

 – Er min palestinske søster som jobber fullt, er tobarnsmor og som kjemper både på hjemmebane i kjernefamilien, på arbeidsplassen, i storfamilien og i samfunnet sitt for aksept for sine valg, for sitt liv, for å holde på sine verdier og sine interesser.

 – Er hennes mor, som arbeidet, studerte og var politisk aktiv da hun traff hennes far, men som med en voksende familie, «bare» er mor, – og bestemor, og tante, og søster. Og som har oppdratt tre fantastisk sterke og modige døtre i et samfunn der sønner fremdeles er høyere aktet. Og som har gitt sine to sønner de samme gode verdiene og menneskesynet.

– Er min bestemor som sendte denne meldinga i dag. Og som jeg tar på alvor. Som har vært en viktig rollemodell for sine barnebarn. Jeg er sikker på at jeg møter mine to kusiner i toget i dag.

Gratulerer med dagen fra Bestemor.

– Er min mor, som oppdro meg, til dels aleine, mens hun selv var student og skulle finne sin vei. Som har lært meg at jeg er verdifull i kraft av meg selv. Har gitt meg tro på at jeg har noe å komme med og at stemmen min er viktig. Som har latt meg ta egne valg og støttet meg på veien til voksen kvinne.

 – Er kvinner som gir av seg selv, sin tid og sin kunsteriske kreativitet for å vise storsamfunnet at vi må ta jenter som ønsker hjelp ut av tvungne ekteskap på alvor. Som norsk-pakistanske Deeyah Khan som har laget den veldig sterke filmen Banaz – a love story. Se den en dag du har tid.

– Er de kvinnene som nå sier i fra, høyt og tydelig, om at det ikke er greit at vi må kjempe for å holde på de rettighetene som vi allerede har opparbeidet oss. Som Susanne Kaluza, som har latt seg intervjue om å være Mamma for abort i Morgenbladet denne uka. Og som har ordnet med disse grafikkene for å mobilisere til deltagelse i toget i dag.

Nei til reservasjonsrett.

– Er lillesøstra mi som er en styrke og glede i livet. Som går på i en bransje som krever bein i nesa og selvtillit, men som lager verdens fineste musikk, og som fortjener en stor lytterskare.

.

Også dreier det seg om alle kvinner i verden som må kjempe for livet, for seg selv, for sine rettigheter, for sine barns rettigheter, for sine menns rettigheter. Som lever i krig i Syria, som føder barna sine i flyktningeleire i Jordan, som risikerer livet hver dag for å hente vann og skaffe mat nok til familien sin. Det er alltid kvinner som rammes hardes når det herjer som værst. Bor du i Oslo kan du høre mer om dem på Norges Fredsråds arrangement i dag.

Gå i toget for dem, kvinnene i krigen. Gå i toget for dine egne rettigheter til å bestemme over kroppen din. Gå i tog for kjæresten din, som også fortjener å få være hjemme med sitt barn. Gå i tog for at kvinner og menn skal ha like rettigheter i arbeislivet. Gå i tog fordi vi er like mye verdt, og for å si ifra om at samfunnet fremdeles er satt sammen slik at vi ikke har de samme betingelsene. Sees vi på torget i Trondheim om en drøy time? Håper det!

Gratulerer med dagen!

Syria, igjen.

Det gjelder fremdeles. Fortsatt, enda, igjen. Det er en katastrofe, og den ruller og går.

I går publiserte Jan Egeland fra Flyktningehjelpen (NRC) en kronikk i Aftenposten «Hvorfor blir vi ikke opprørt?«. Han stiller noen ubehagelige spørsmål og påpeker noen ubehagelige sannheter om katastrofen som foregår der – og ikke minst om det manglende engasjementet og viljen til verdenssamfunnet.

Og hvem er verdenssamfunnet? Det er de internasjonale organene, det er nasjonale politikere og det er meg. Og deg. Dessuten er det vi som har valgt politikerne. Det er vårt ansvar! Vi må si ifra som menigmann i gata. Vi må si ifra som medmennesker. Vi må si ifra så våre egne politikere skjønner at dette er noe vi ønsker at de jobber med.

I tillegg så må vi hjelpe. Som et stort norsk «vi», som land, kan vi bidra med bistandsmidler og med beskyttelse her hjemme for de som kommer seg ut. Som et litt mindre norsk «vi», som naboer, sambygdinger og arbeidstagere, kan vi bidra med nestekjærlighet, omsorg, et hei, åpenhet og gjestfrihet til de som kommer hit. Som det minste norske «vi», mer et «jeg», kan vi bidra med de samme tingene som over – ved å si ifra til de som tar avgjørelsene for fellesskapet vårt, for det store og det litt mindre «vi’et» at det er viktig for meg, at det større «vi» gjør noe for å lindre lidelsene til de som er utsatt og midt oppe i denne enorme katastrofen. Også kan jeg, den minste bestanddelen av verdenssamfunn-«vi’et», gi penger. Til de som er der på bakken og gjør livreddende arbeid. I Syria, i Jordan, i Libanon, i Irak.

Hvorfor ble dette bildet delt av så mange på mandag? Jeg var en av dem, jeg så det på  twitter når jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb. Fikk klump i halsen, det knøt seg i magen, jeg delte det.

https://twitter.com/HalaGorani/status/435429092486156288

Jeg tror vi delte det fordi det treffer så veldig. Snakker direkte til oss og billedliggjør alvoret i det hele. En fire år gammel gutt, på vandring i ørkenen, uten familien sin. Nå ble han gjenforent med familien sin. Og han var ikke mutters aleine slik det kunne se ut. (Se for eksempel NRK sin sak: Marwan (4) flyktet gjennom ørkenen til Jordan, men han var ikke alene.) Men det har ingen ting å si. Han var på et tidspunkt aleine, FN-personell var viktige for at han skulle finne tilbake til familien sin. FN-personell er viktige for at familien hans vil overleve og få dekt grunnleggende behov. Og mange barn kommer helt bort fra familien sin for godt. Eller de er den eneste overlevende etter angrep. Det som berørte så mange med fire år gamle Marwan gjelder tusenvis av barn. Men det er ikke alle det blir tatt bilde av. Alles historie blir ikke delt.

Og så – i dag. SOS Barnebyer har laget en videofilm.

Den treffer. Den deles. Vi vil hjelpe barn som fryser. Det er klart vi vil! Det er klart vi kan! Noen kan hjelpe litt. De aller fleste kan hjelpe med 90 kroner til varme klær. Veldig mange kan hjelpe mye mer. Responsen på innsamlingen min gjennom Norsk Folkehjelp var overveldende og varmet, jeg gjenåpner den og setter nytt mål i dag.

Norsk Folkehjelp -Min aksjon

Som det minste av «vi» kan alle gjøre noe. Økonomisk gjennom for eksempel SOS Barnebyer, NRC Flyktningehjelpen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, UNICEF eller Redd Barna. I tillegg oppfordrer jeg alle vi «jeg’ene» til si ifra til de større og større «vi’ene».

Jeg sender dette innlegget til politikere i Trondheim. Jeg tror jeg kommer til å tørre å sende det til noen av de nasjonale også. Jeg sender det til deg, venn, kollega og familie. Jeg håper de som kjenner meg vil tørre å si ifra til noen flere. Fordi verdenssamfunnet som vi snakker om, som må gjøre noe, som må handle, gripe inn. Det er meg. Og det er deg. Jeg orker heller ikke hele tida. Men nå og da, og litt her og litt der, så tror jeg at jeg må orke. Og jeg må dele det med noen andre. Nå deler jeg det med deg.

Takk.

Alle hjerter gleder seg!

– men for noen har kjærligheten en veldig høy pris.

Videoen fra Visualizing Palestine handler om kjærlighet på tvers av ID-kort og statsborgerskap. Det er bare en av et utall andre hindringer for kjærligheten for mange palestinere. Kjærester som sitter i fengsel, bor på den andre siden av muren eller en kontrollpost, har blitt pålagt reiserestriksjoner fra israelske myndigheter. Det finnes så mange vakre, spesielle og triste kjærlighetshistorier fra Palestina.

Prosjektet Love Under Apartheid har samlet mange slike historier og presenterer dem i små videosnutter. Den om Linah Alsafeen og hennes familie som har blitt splittet berører så mange utfordringer på en gang. Anbefaler å kikke både på den og de andre videoene der.

LoveUnderApartheid

Hva er det sprøeste du har gjort eller ofret for kjærligheten?