Det det dreier seg om!

 – Er min palestinske søster som jobber fullt, er tobarnsmor og som kjemper både på hjemmebane i kjernefamilien, på arbeidsplassen, i storfamilien og i samfunnet sitt for aksept for sine valg, for sitt liv, for å holde på sine verdier og sine interesser.

 – Er hennes mor, som arbeidet, studerte og var politisk aktiv da hun traff hennes far, men som med en voksende familie, «bare» er mor, – og bestemor, og tante, og søster. Og som har oppdratt tre fantastisk sterke og modige døtre i et samfunn der sønner fremdeles er høyere aktet. Og som har gitt sine to sønner de samme gode verdiene og menneskesynet.

– Er min bestemor som sendte denne meldinga i dag. Og som jeg tar på alvor. Som har vært en viktig rollemodell for sine barnebarn. Jeg er sikker på at jeg møter mine to kusiner i toget i dag.

Gratulerer med dagen fra Bestemor.

– Er min mor, som oppdro meg, til dels aleine, mens hun selv var student og skulle finne sin vei. Som har lært meg at jeg er verdifull i kraft av meg selv. Har gitt meg tro på at jeg har noe å komme med og at stemmen min er viktig. Som har latt meg ta egne valg og støttet meg på veien til voksen kvinne.

 – Er kvinner som gir av seg selv, sin tid og sin kunsteriske kreativitet for å vise storsamfunnet at vi må ta jenter som ønsker hjelp ut av tvungne ekteskap på alvor. Som norsk-pakistanske Deeyah Khan som har laget den veldig sterke filmen Banaz – a love story. Se den en dag du har tid.

– Er de kvinnene som nå sier i fra, høyt og tydelig, om at det ikke er greit at vi må kjempe for å holde på de rettighetene som vi allerede har opparbeidet oss. Som Susanne Kaluza, som har latt seg intervjue om å være Mamma for abort i Morgenbladet denne uka. Og som har ordnet med disse grafikkene for å mobilisere til deltagelse i toget i dag.

Nei til reservasjonsrett.

– Er lillesøstra mi som er en styrke og glede i livet. Som går på i en bransje som krever bein i nesa og selvtillit, men som lager verdens fineste musikk, og som fortjener en stor lytterskare.

.

Også dreier det seg om alle kvinner i verden som må kjempe for livet, for seg selv, for sine rettigheter, for sine barns rettigheter, for sine menns rettigheter. Som lever i krig i Syria, som føder barna sine i flyktningeleire i Jordan, som risikerer livet hver dag for å hente vann og skaffe mat nok til familien sin. Det er alltid kvinner som rammes hardes når det herjer som værst. Bor du i Oslo kan du høre mer om dem på Norges Fredsråds arrangement i dag.

Gå i toget for dem, kvinnene i krigen. Gå i toget for dine egne rettigheter til å bestemme over kroppen din. Gå i tog for kjæresten din, som også fortjener å få være hjemme med sitt barn. Gå i tog for at kvinner og menn skal ha like rettigheter i arbeislivet. Gå i tog fordi vi er like mye verdt, og for å si ifra om at samfunnet fremdeles er satt sammen slik at vi ikke har de samme betingelsene. Sees vi på torget i Trondheim om en drøy time? Håper det!

Gratulerer med dagen!

Gratulerer medsøstre!

En bildekavalkade over flotte, unge, gamle, store, små, skrukkete, glatte, vakre, rare, modige, livredde, triste, glade, bekymrede, uredde, livsglade, smilende, oppgitte, utholdende kvinner. (De grå ordene har linker til andre innlegg som kan utfylle mer.)

Flyktningeleir i Betlehem, 24.08.09 kl 1654 © Marie Brøske Söderström

Et barnebarn ble løslatt fra israelsk fengsel denne dagen. Familien feirer, men en mangler  fortsatt.

Kafr Qaddum 06.07.12 kl 1246 © Marie Brøske Söderström

To unge jenter serverer oss en nydelig frokost/lunsj. Vi er hjemme hos dem fordi de er redde. Utenfor foregår en demonstrasjon og deres hus havner mitt oppi. Tåregassen siver inn gjennom vinduene, flere ganger har den blitt skutt rett inn. Soldatene stormer opp trappa deres og bruker taket som utskytningsrampe.

Izbet at Tabib 28.08.12 kl 1128 © Marie Brøske Söderström

En bestemor i Izbet at Tabib. Huset har rivningsordre. Det har også skolen barnebarna går på.

Al Azzeh flyktningeleir, Betlehem 29.06.09 kl 1959 © Marie Brøske Söderström

En kvinne i tradisjonell palestinsk ‘thob’ i en liten flyktningeleir i Betlehem. Huset og landsbyen hun vokste opp i ligger 20 kilometer unna. Mellom henne og den ligger en katastrofe, årevis med kamp for å få vende tilbake og separasjonsbarrieren.

Azzun Atme 08.08.12 kl 1549 © Marie Brøske Söderström

En ung kvinne. Hun står mellom familiens oliventrær og gjerdet som stenger mot en israelsk bosetting. Under bosettingen og på den andre siden av den lå og ligger flere trær som ga familien dyrebar olje. Snart går separasjonsbarrieren lengre inn på landet deres.

Al Quds 23.08.09 kl 2015 © Marie Brøske Söderström

Navnet hennes betyr håp. Her her hun på vei inn i hjemmet hun deler med mor, far og ei søster. Det ligger i Øst-Jerusalem. Det har rivningsordre. Håpet har sittet i fengsel, hun hadde merker på ankler og håndledd da jeg traff henne første gang. Jeg håper huset får stå. Jeg håper håpet seirer.

Azzun 18.07.12 kl 1012 © Marie Brøske Söderström

En stolt bestemor. En beskyttende bestemor. Kvelden før kom israelske soldater og raidet hjemmet deres. Det eneste stedet hun fikk nektet soldatene adgang til, var under denne sovende gutten. De raidet flere hjem den natten.

Betlehem, smil © Marie Brøske Söderström

Flyktningeleiren hun har vokst opp i er grå. Det er ikke smilet hennes.

Azzun Atme 27.08.12 kl  © Marie Brøske Söderström

Dette var et sitrus-tre. Det er revet opp med rot fordi muren skal gå der det sto. Kvinnen og hennes familie har plassert dem som en sørgelund langs veien fra jorda deres mot landsbyen. Veien vil snart være krysset av en betongmur.

Azzun Atme 2 CP 04.09.12 kl 0554 © Marie Brøske Söderström

Kontrollposten ved Azzun Atme: noen få familier har havnet på utsiden av separasjonsbarrieren. For å komme på skole og jobb må de passere den inn til landsbyen. Mødre og tanter følger skolejenter gjennom tidlig om morgenen.

Qalqiliya CP 16.08.12 kl 0415 © Marie Brøske Söderström

Qalqiliya kontrollpost: grytidlig søndags morgen. De venter på at porten skal åpne. De skal på jobb. Kvinnene får stå i en egen kø. Mennene er i tusentall, vi telte mellom 1500 – 3500 passeringer de fire første timene den var åpen.

Ramallah, 06.04.12 kl 1643 © Marie Brøske Söderström

Den store dagen! Mannen kommer fra en annen plass, forbi en av de større kontrollpostene inne på Vestbredden. En fetter er sjåfør for brudeparet, hvis ikke er de redde for at han ikke får passere kontrollposten. Han fikk heldigvis delta i bryllupet.

Azzun Atme 2 CP 10.08.12 kl 0538 © Marie Brøske Söderström

Hun skulle til Jerusalem for å be en fredag under ramadan. Det gikk ikke. Soldatene på vakt bestemte seg for at de ikke skulle få passere.

Azzun 18.07.12 kl 1040 © Marie Brøske Söderström

Vi besøkte henne morgenen etter at israelske soldater raidet hjemmet hennes i Azzun. En sønn sitter i fengsel. Hun fikk et illebefinnende når de kom og lege måtte tilkalles midt på natten.

Jayyous 17.07.12 kl 1738 © Marie Brøske Söderström

Jeg tar meg den frihet å gratulere også på vegne av mine fantastiske medsøstre på teamet i Jayyous. Gratulerer med dagen! Her er blomster fra oss til alle dere! Til kvinner i Palestina, Norge, Uruguay, Sverige, Somalia, Sri Lanka, Afganistan, Danmark, Vietnam, India og alle andre små og store kriker og kroker her på kloden. Vi blir sterkere, modigere, tøffere, vakrere, snillere, mer engasjerte, holder ut lengre, og kjemper hardere hvis vi står sammen, vokser på hverandre, viser at vi setter pris på hverandre og lærer av hverandre.

Hurra for oss!