21. desember: vintersolverv.

Vi er inne i årets mørkeste døgn.

2013 - 15. november - fredagsvandring © Marie Brøske Söderström

I januar 2009 hadde Kerstin Söderström kronikken «Mørketid i det hellige land» i Dagsavisen. Rammene den ble skrevet i var bombingen av Gaza romjula 2008, en desperat situasjon vi heldigvis ikke har sett igjen i like stort omfang der siden. Dessverre er likevel det meste av budskapet i kronikken like aktuelt i dag.

Vi går mot lysere tider, men med det i tankene håper jeg du vil sette deg til rette og lese «Mørketid i det hellige land – en bønn til de høyere makter».

18. desember: på flukt.

Det er FN’s migrasjonsdag i dag. Det er for mange ting å ta tak i. For mye å forholde seg til. Jeg greier ikke se på nyheter fra Syria. Jeg får lyst til å slå av radioen når de snakker om barna. Jeg får en klump i halsen når jeg kommer til å tenke på det av en eller annen grunn. Innimellom skyr jeg alt, twitter, facebook, dagbladet.no, nrk.no, radio. Jeg spøker med at vi skal se dokumentaren «Redd Syrias barn» når vi skal se på TV på kvelden. For jeg orker det virkelig ikke. Hjemme har vi laga regel om at det ikke er lov å se på, høre, eller sjekke nyheter etter klokka ti på kvelden. For det er for mye, alt for mye. 

Men innerst inne, så blir jeg bittelitt skuffa. Skuffa over at jeg ikke orker. For vi må se. Vi må se for å oppdage at vi ikke greier det. Og da må vi skjønne at vi må gjøre noe. Vi må ta det inn over oss. Ihvertfall innimellom, og nok til at vi klarer å bevare vår menneskelighet, vår medmenneskelighet. Det er når den settes på prøve at det gjelder.

Oxfam: Syria nå og da

Sånn kan det se ut. I de husene bodde det mennesker. Som meg og deg. Nå er de fleste på flukt. 6,5 millioner er internt fordrevet, omtrent 2,3 millioner har kommet seg ut fra landet. De bor for eksempel her:

Jeg blir rasende når regjeringa nedjusterer antallet syriske flyktninger vi skal ta i mot fra 1000 til 500. (Til informasjon var jeg rasende når den forrige regjerninga bare sa seg villig til å ta imot 1000 også). Hallo! Skam dere! Vi har masse penger! Ja, vi har utfordringer knyttet til integrering og å finne boliger. Men ærlig talt – nabolandene Libanon, Jordan, Tyrkia, Irak og Egypt tar imot over 2 000 000 flyktninger (www.flyktnigehjelpen.no). TO MILLIONER. 16% av libanons befolkning er nå mennesker på flukt fra Syria.

1000 days Syria

Denne bloggen og kalenderlukene skal handle om Palestina og palestinere. Men nok fikk være nok. Når jeg begynte på innlegget starta jeg med å skrive om den israelske «Law of Return» versus palestinernes «Right of Return» og hvordan disse praktiseres. Så litt om hvordan mange av menneskene på flukt fra Syria er på flukt for andre, kanskje tredje gang, og at for mange starta flukten fra Palestina for en generasjon eller to siden. Tenkte jeg skulle ha med noen tall og bilder fra flyktnigeleire på Vestbredden. Også skreiv jeg litt om Neda som er utvist fordi pappaen hennes sa han var palestinsk, men så var han registrert i Jordan. Og som nå bor i en flyktningeleir i Jordan. Utvist fra Norge.

Men – disse store overornda geopolitiske spørsmålene får ligge. Ja, tilogmed spørsmålet om medmenneskelighet versus innvandringspolitiske hensyn får ligge. Det er akutt nød. Mennesker dør. Noen dør av granater og kuler. Men faren for å fryse i hjel, dø av mangel på medisiner, underernæring og smittsomme sykdommer som følge av mangelnde sanitæranlegg er umiddelbar og mye større. Det handler om liv og død. For mennesker som overhodet ikke har bedt om å være en del av storpolitikken. Det er ikke engang tid til å få de ut derifra. VI må hjelpe der de er. Så får vi ta debattene om vi har rom (i husene våre, i hjertene våre og i politikken vår) til å ta i mot de seinere. Når de har overlevd. Og de politiske spørsmålene, om hvilke mennesker som har lov til å flytte seg mellom landegrenser eller ei, får også vente.

Nå må vi redde liv.

——— Det som følger er lagt til etter at innlegget først ble publisert. ———

Norsk Folkehjelp har en aksjon – «Hjelp Syria i dag – det haster!» hvor du kan opprette din egen innsamlingsaksjon, jeg har gjort det, vil du gi via min – klikk på bildet.

Innsamling: Månen er den samme - også i Syria!

Kanskje du vil lage din egen også?

——— Oppdatering januar 2014 ———

Innsamlingsmålet (nr 2) på 12 300 kroner og hjelp til 30 syriske familier ble nådd! Jeg er stolt og glad! Tusen takk for alle bidrag! Aksjonen er nå over, men hvis du vil støtte Norsk folkehjelp sitt arbeid i Syria kan du sende «ikke glemt» til 2160 (200 kr).

17. desember: skolebussen som ble arrestert.

I april i år møtte jeg disse skjønne ungene:

2013 - 11. april - Masafer Yatta © Marie Brøske Söderström

De kommer fra forskjellige små landsbyer i området Masafer Yatta. Skolen deres ligger også i Masafer Yatta. Jeg møtte dem fordi jeg var med i skolebussen deres. Les om skoleveien i «Skolevei i skuddsona«.

2013 - 11. april - Masafer Yatta © Marie Brøske Söderström

Det var stas å komme til skolen – og det var stas å komme litt tidlig, så blei det tid til en fotballkamp med både sjåfør-Mofeed og beskyttende tilstedeværende ledsager-Eirik. Dessuten var de mer opplagt – de sparte nesten tre timer daglig på dette. Tre timer som kunne brukes til lekser, søvn, lek – og å hjelpe til hjemme. Det er tøffe livsvilkår i området og det er en selvfølge at barna er med på dyrestell og i matlagningen. Selv om skoleveien tok 1,5 time måtte de hjelpe til hjemme før de dro. Nå kan de sove 1,5 time lengre og likevel gjøre pliktene hjemme. Det hjelper godt på læringen til små barn i full utvikling.

Men i høst har det kommet dårlig nytt.

On Sunday, October 27th, Mufid the jeep driver for the students in the South Hebron Hills, on his way back from his school run at Al Fakhit, was stopped by Israeli soldiers on foot patrol, asked to get out of the car and questioned. The soldiers asked him to open the trunk, and spoke to him in Hebrew.Mufid did what he was asked to do, understanding most of the Hebrew they spoke, but at one point he couldn’t understand what they wanted so he asked them to repeat the question because he didn’t understand. The soldiers reply was “you are a liar after you understood all the conversation you can’t get two words” then he slapped Mufid across the face. The soldier then told Mufid to get back in his car, kicking him as he attempted to do so. Mufid then noticed that the other soldier had flattened the right front tire. Read More http://cpt.org/cptnet/2013/11/05/south-hebron-hills-cpt-releases-new-video-masafer-yatta-under-israeli-occupation

  • 2. desember 2013: Placement update fra EAPPI:

EAPPI Placement Update November 2013 copy

  • 3. desember 2013: E-post fra EAPPI-teamet som er i Yatta nå:

Hi Marie … The jeep was released a few days after being confiscated, but there are still no school runs in Masafer Yatta.  Since the jeep is registered to the Palestinian Dept of Eduction and is not a UN vehicle, Khader al Amor, the headmaster at Khirbet al Fakheit, has applied to the DCO for permission to run the jeep in and out of Masafer Yatta. So far it has not been granted. On the ground this means that the young children and girls are not going to school. It is clear that the jeep is needed.
I hope this helps.
Dawn for EAPPI, SHH

Sjåføren har blitt angrepet av soldater. Heldigvis var det ingen barn i bussen da det skjedde. Skolebussen deres har blitt arrestert. Barna visste nok godt at skoletransporten deres var på nåde. De vet nok godt at både landsbyene deres og skolen deres er på nåde også. Noen ganger høres drønnene fra militærøvelser godt inn i klasserommene. Israel har erklært området for skuddsone. Hjemmene deres er på nåde.

Det er ikke alltid så hyggelig å bli oppdatert på utvilklingen i Palestina. Det blir enda tøffere når man har små eller store ansikter å knytte nyhetene til.

2013 - 11. april - Skolejente i Masafer Yatta © Marie Brøske Söderström

Det er en lang skolevei for de minste barna. Får hun gått på skolen nå?

2013 - 11. april - Søskenflokk, Masafer Yatta © Marie Brøske Söderström

Ei storesøster som ordner opp og passer på. Her er hun sammen med ei søster og ei av nabojentene. Eirik er redd hun ikke lengre går på skolen. Hun var ei smart jente som ordna opp og passa på at ting gikk riktig for seg. Hun var flink på skolen, men kanskje egentlig litt for gammel til å gå på denne skolen? Kanskje egentlig litt for gammel til å være aleine borte fra hjemmet så lenge? Men så lenge skolebussen gikk var det greit. Får hun lov til å gå den lange veien nå? Er det trygt nok? Og kan familien unnse arbeidskraften hennes i tre ekstra timer? Hver eneste dag.

Israel har ratifisert FNs konvensjon om barnets rettigheter. Og det er okkupasjonsmaktens ansvar å oppfylle rettighetene til sivilbefolkningen på territorier de okkuperer.

Artikkel 28.

1. Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de særlig:

a)  gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alle,

e)  treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen.

2013 - 11. april - Skolebussen i Masafer Yatta © Marie Brøske SöderströmDenne bilen var et tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang. Gitt av Japan, organisert av UNICEF, og desverre, viser det seg, registrert av palestinske selvstyremyndigheter. Arrestert av israelske myndigheter. Hvorfor?

9. desember: nyanser.

Det er et punkt på veien fra Ramallah til landsbyen jeg bodde i i 2008 og 2009, hvor noen, nesten alltid, sier: «Å! – hvis det bare hadde vært helt klart i dag hadde du sett havet Marie!»

Vi sitter i bilen til på vei til Ramallah. Jeg og to unge kvinner fra landsbyen. Vi kjører forbi denne plassen. Det er kveld, og ingen sier noe om klarvær. Men jeg spør. «Hva får det deg til å føle – når du ser havet?» Begge kvinnene er stille ei stund. «Det er ikke noe å si». Stillhet igjen. Så sier den andre. «Før, før følte jeg ingenting, men så dro jeg dit en gang. Og nå, nå – jeg føler det er mitt. Og så kan jeg ikke dra dit. De tok det fra meg.»

En formiddag er det klarvær. Stille, ikke noe støv i lufta. Krystallklart. Langt langt unna, bak en grå linje av konturene til skyskraperne i Tel Aviv. Du ser den blå himmelen. Så ser du et skifte. En annen blåfarge. Det er havet.

To nyanser i blått.

2012 - 19. juli - Stranda i Jaffa  © Marie Brøske Söderström

Jeg kunne dra. Ingen har tatt det fra meg. Jeg er norsk, jeg har pass, jeg kan dra. Jeg dro. Til mitt hav, til ditt hav. Til deres hav, til de andres hav. Til vårt hav.

4. desember: Shadi, 12 år.

2012 - 9. september - Shadi ved Habla Jordbruksport © Marie Brøske Söderström

Shadi kommer fra landsbyen Arab ar Ramadin al Janubi. Et lite samfunn som ligger i sømsonen like ved bosettingen Alfe Menashe. Skolen Shadi går på ligger i den palestinske landsbyen Habla. Mellom han og skolen går separasjonsbarrieren. Den må han passere to ganger daglig for å komme seg på skolen. Det er ikke Shadi så glad for. Jeg møtte han ved jordbruksporten Habla, det grønne krysset neders til venstre på kartet under.

Shadi liker ikke soldatene på jordbruksporten. De kommer inn i skolebussen når han skal hjem fra skolen på ettermiddagen. Jeg spurte Shadi om han synes de (skolebarna) eller soldatene er sterkest. Etter å ha snakket med mange palestinere, både voksne og barn, har jeg vendt meg til at svaret på den typen spørsmål er «oss», nesten uansett. «Vi» er sterkere fordi vi ikke gir opp, fordi «vi» har retten til dette landet, fordi «vi» ikke lar oss knekke av okkupasjonen, osv. Men Shadi svarer rett fram, litt stille. «De. Soldatene. Jeg er redd dem.» Noen av de andre gutta som også venter ler litt. Jeg ble jo også litt forfjamset. Men Shadi er et barn. En gutt på 12 år. Hans ærlighet må tas vare på. «Fortell meg litt mer?» «Det er våpnene. Jeg liker ikke våpnene. De har de med inn i bussen. Jeg er redd for våpnene.» De andre gutta var stille nå. «Våpnene gjør dem sterkere.»

Takk for at du var ærlig Shadi. Det trenger vi. Palestinerne trenger deg.

2012 - 9. september - Soldater på vakt på Hable jordbruksport © Marie Brøske Söderström

Vil du lese mer om jordbruksporten Habla kan du kikke på tidligere innlegg om/fra Habla.

2. desember: Betlehem.

Dette er Betlehem:

Betlehem © Marie Brøske SöderströmBildet er tatt fra plassen foran fødselskirken i Betlehem. Legg merke til moskeen på venstre side av gata og kirketårnet på høyre side.

2009 - 13. juni - Betlehem - Aida flyktningeleir © Marie Brøske Söderström I Aida flyktningeleir (en av tre som ligger i Betlehem) er det FN som håndterer avfallet. Muren går tvers gjennom leiren.

2009 - 1. august - Deheishe flyktningeleir, Betlehem - dabkeforestilling © Marie Brøske SöderströmEn dabkegruppe har forestilling på Betlehem University i anledning dagen for FN-resolusjon 194 – som stadfester flyktningenes rett til retur.

Aida flyktningeleir, Betlehem © Marie Brøske SöderströmPaven skulle holde tale fra Aida jula 2008. De bygget et platå for han foran muren. Det ble avlyst i siste liten. Noen mente muren ikke var noe god bakrunn for en juletale fra Betlehem.

2009 - 29. juni - Azzeh flyktningeleir, Betlehem © Marie Brøske SöderströmFryd og gammen! Barn i Azzeh – flyktningeleir har laget konfetti av papir – et gledens øyeblikk!

2008 - 2. august - Betlehem - inngang til fødselskirken © Marie Brøske SöderströmInngangen til fødselskirken er ganske liten!

Jeg har en oppfordring: Gjør som de tre vise menn. Dra dit, se og opplev.

Se smil, furete gamle fjes, grå betong, sølvgrønne oliventrær, fargesprakende varer i markedsgatene.

Hør barnelatter, tutende bilder, barnegråt, ljomende musikk, bønnerop fra minaretene, sjokkgranater, gamle menn som diskuterer på fortauskanten, barn som leker, ungjenter som krangler.

Lukt på tåregass, nybakt brød, krydderblandinger, nykokt kaffe med kardemomme.

Vent på kontrollpostene, på palestinere som er for seine til avtaler, på at bilen skal bli full, på at kaffen skal bli ferdig, på å endelig komme frem, på at en ivrig forteller skal komme til poenget, på at noen skal slå over til et språk du forstår, på å få tilliten til et barn som har lyst til å leke med deg.

Føl gjestfriheten, gleden, sinnet, overraskelsen, frustrasjonen, sorgen, fortvilelsen, standhaftigheten.

2009 - 1. august Betlehem - solnedgang © Marie Brøske SöderströmSolnedgang over Betlehem.