Gratulerer medsøstre!

En bildekavalkade over flotte, unge, gamle, store, små, skrukkete, glatte, vakre, rare, modige, livredde, triste, glade, bekymrede, uredde, livsglade, smilende, oppgitte, utholdende kvinner. (De grå ordene har linker til andre innlegg som kan utfylle mer.)

Flyktningeleir i Betlehem, 24.08.09 kl 1654 © Marie Brøske Söderström

Et barnebarn ble løslatt fra israelsk fengsel denne dagen. Familien feirer, men en mangler  fortsatt.

Kafr Qaddum 06.07.12 kl 1246 © Marie Brøske Söderström

To unge jenter serverer oss en nydelig frokost/lunsj. Vi er hjemme hos dem fordi de er redde. Utenfor foregår en demonstrasjon og deres hus havner mitt oppi. Tåregassen siver inn gjennom vinduene, flere ganger har den blitt skutt rett inn. Soldatene stormer opp trappa deres og bruker taket som utskytningsrampe.

Izbet at Tabib 28.08.12 kl 1128 © Marie Brøske Söderström

En bestemor i Izbet at Tabib. Huset har rivningsordre. Det har også skolen barnebarna går på.

Al Azzeh flyktningeleir, Betlehem 29.06.09 kl 1959 © Marie Brøske Söderström

En kvinne i tradisjonell palestinsk ‘thob’ i en liten flyktningeleir i Betlehem. Huset og landsbyen hun vokste opp i ligger 20 kilometer unna. Mellom henne og den ligger en katastrofe, årevis med kamp for å få vende tilbake og separasjonsbarrieren.

Azzun Atme 08.08.12 kl 1549 © Marie Brøske Söderström

En ung kvinne. Hun står mellom familiens oliventrær og gjerdet som stenger mot en israelsk bosetting. Under bosettingen og på den andre siden av den lå og ligger flere trær som ga familien dyrebar olje. Snart går separasjonsbarrieren lengre inn på landet deres.

Al Quds 23.08.09 kl 2015 © Marie Brøske Söderström

Navnet hennes betyr håp. Her her hun på vei inn i hjemmet hun deler med mor, far og ei søster. Det ligger i Øst-Jerusalem. Det har rivningsordre. Håpet har sittet i fengsel, hun hadde merker på ankler og håndledd da jeg traff henne første gang. Jeg håper huset får stå. Jeg håper håpet seirer.

Azzun 18.07.12 kl 1012 © Marie Brøske Söderström

En stolt bestemor. En beskyttende bestemor. Kvelden før kom israelske soldater og raidet hjemmet deres. Det eneste stedet hun fikk nektet soldatene adgang til, var under denne sovende gutten. De raidet flere hjem den natten.

Betlehem, smil © Marie Brøske Söderström

Flyktningeleiren hun har vokst opp i er grå. Det er ikke smilet hennes.

Azzun Atme 27.08.12 kl  © Marie Brøske Söderström

Dette var et sitrus-tre. Det er revet opp med rot fordi muren skal gå der det sto. Kvinnen og hennes familie har plassert dem som en sørgelund langs veien fra jorda deres mot landsbyen. Veien vil snart være krysset av en betongmur.

Azzun Atme 2 CP 04.09.12 kl 0554 © Marie Brøske Söderström

Kontrollposten ved Azzun Atme: noen få familier har havnet på utsiden av separasjonsbarrieren. For å komme på skole og jobb må de passere den inn til landsbyen. Mødre og tanter følger skolejenter gjennom tidlig om morgenen.

Qalqiliya CP 16.08.12 kl 0415 © Marie Brøske Söderström

Qalqiliya kontrollpost: grytidlig søndags morgen. De venter på at porten skal åpne. De skal på jobb. Kvinnene får stå i en egen kø. Mennene er i tusentall, vi telte mellom 1500 – 3500 passeringer de fire første timene den var åpen.

Ramallah, 06.04.12 kl 1643 © Marie Brøske Söderström

Den store dagen! Mannen kommer fra en annen plass, forbi en av de større kontrollpostene inne på Vestbredden. En fetter er sjåfør for brudeparet, hvis ikke er de redde for at han ikke får passere kontrollposten. Han fikk heldigvis delta i bryllupet.

Azzun Atme 2 CP 10.08.12 kl 0538 © Marie Brøske Söderström

Hun skulle til Jerusalem for å be en fredag under ramadan. Det gikk ikke. Soldatene på vakt bestemte seg for at de ikke skulle få passere.

Azzun 18.07.12 kl 1040 © Marie Brøske Söderström

Vi besøkte henne morgenen etter at israelske soldater raidet hjemmet hennes i Azzun. En sønn sitter i fengsel. Hun fikk et illebefinnende når de kom og lege måtte tilkalles midt på natten.

Jayyous 17.07.12 kl 1738 © Marie Brøske Söderström

Jeg tar meg den frihet å gratulere også på vegne av mine fantastiske medsøstre på teamet i Jayyous. Gratulerer med dagen! Her er blomster fra oss til alle dere! Til kvinner i Palestina, Norge, Uruguay, Sverige, Somalia, Sri Lanka, Afganistan, Danmark, Vietnam, India og alle andre små og store kriker og kroker her på kloden. Vi blir sterkere, modigere, tøffere, vakrere, snillere, mer engasjerte, holder ut lengre, og kjemper hardere hvis vi står sammen, vokser på hverandre, viser at vi setter pris på hverandre og lærer av hverandre.

Hurra for oss!

Azzun. Arrestasjoner.

Azzun 10.09.12 kl 1215 © Marie Brøske Söderström

Dette er Hassan. Han jobber i byrådet i landsbyen Azzun som ligger 15 minutter fra Jayyous. Hans jobb er å ha oversikt over arrestasjoner i landsbyen. Han skal også ha oversikt over raid fra den israelske hæren i landsbyen. Man skulle ikke tro at det kunne fylle en stilling, men det kan det desverre. Hassan var den som ringte oss når noen hadde blitt arrestert eller når hus var blitt ransaket og rasert. Mitt innlegg om Hind og Hamiis er fra en slik hendelse og Ane Beles De kom 50 soldater for å arrestere en gutt er også fra Azzun. På grunn av sikkkerhet og Hassans omtanke for oss, ringte han som regel dagen etterpå. Vi skulle gjerne vært der når det skjedde, kanskje ville utenforstående øyne på stedet dempet soldatenes framtoning i hjemmene til folk. Kanskje ikke. I det siste har problemene i Azzun økt. Det er flere tilfeller av bosettervold og de støttes av israelske soldater. Se artikler i Maan 13. februar 2013 , Electronic Intifada 14. februar 2013, IMEMC 10. februar 2013 og Addameer: 13. februar 2013.

En vanlig forklaring og tanke blant innbyggerne i Azzun, er at landsbyen deres brukes for å trene nye soldater. Det er vanskelig å tro. Vanskelig å forestille seg at det går ann. Men jeg begynner å tro, desverre. På slutten av oppholdet som ledsager hørte vi på et foredrag av en tidligere soldat som nå er med i organisasjonen Breaking the Silence. Den består av soldater som bryter stillheten og forteller om hva de var med på i sin tid i millitæret. Den tidligere soldaten vi møtte, fortalte oss blant annet at de beleiret hus for å ha utkikkspunkter eller liknende. Ved flere tilfeller forsto de i ettertid at de bare ble beordret å gjøre det for å øve seg på det. Falske husransakelser skjedde også. Jeg spurte han om det forekom at de arresterte folk med samme formål. «Ja, fake arrests skjer! Ingen tvil om det.» Falske arrestasjoner? Falske arrestasjoner. Hvordan er de falske? Gutten, mannen, sønnen, faren, broren blir arrestert. Han blir satt i fengsel. Han får, hvis han er heldig, en tiltale og kanskje en dom. Hvis han er uheldig får han administrativ varetekt. Uten tiltale og dom. Familien sliter. Den arresterte avhøres, ofte med lugubre metoder. Han blir traumatisert. Han får kanskje sosialt avvikende adferd etterpå. Kanskje får han søvnvansker? Blir syk i fengselet? Kanskje forsøkes han rekkrutert som spion. Kanskje går det helt fint. Kanskje får han ny status i landsbyen ved løslatelse – en av gutta (se under denne augustmånen…). Kanskje slipper han ut etter er par dager. Kanskje mister han viktige eksamener på skolen. En falsk arresestasjon.

På twitter melder Maan News Agency at israelske styrker har arrestert 10 palestinere på vestbredden i natt. Falske? Reelle? De har blitt arrestert.

Hamiis 5 år og Hind 8 år (snart 9 altså)

18.07.12 kl 1152 © 2012 Marie Brøske Söderström

Hind og Hamiis er de to yngste jentene i en søskenflokk på 9, de bor sammen med moren, faren og fire av brødrene i landsbyen Azzun. Den nest eldste broren har gifta seg for to uker siden og har bygget et hjem i etasjen under familiehjemmet. Tre av søstrene er gift og har flyttet inn med sine menn i nærheten av mennenes familier. I dag besøkte vi denne famllien fordi deres to hjem var to av til sammen elleve hjem som natt til i dag ble invadert av den israelske hæren (IDF). I ni av hjemmene hadde soldatene gjennomsøkt hver minste lille krok og snudd opp ned på alt av inventar, fra ris og sukker til kopper og kar til

18.07.12 kl 1150 © 2012 Marie Brøske Söderström

Nattbordene hadde de rukket å reparere, kommoden var fremdeles i uorden.

kommoder og senger. Hos Hind og Hamiis’ familie hadde to tropper med soldater kommet til fots og omringet huset. Etterhvert kom også militærkjøretøy. De hadde kommet rundt midnatt og holdt på inne i huset i cirka tre timer. Familien var våkne når de kom, og hadde blitt satt i ett rom mens soldatene romsterte i resten av huset. Med seg hadde de minst tre hunder som fikk gjøre som de ville inne i husene. I følge islam er hunder skitne, og alt de har vært borti må vaskes og rengjøres før det kan brukes igjen. For noen av familiene vi beøkte i dag betyr det at all maten hundene hadde snust sin vei gjennom må kastes. For denne familien var det først og fremt klær som måtte vaskes.

18.07.12 kl 1153 © 2012 Marie Brøske Söderström

Badekaret fullt av klesvask.

                                                               .

Med hjelp av gode naboer og flittige jenter hadde de så og si stelt istand alt etter soldatenes besøk, all klesvasken var det tydeligste beviset på nattens hendelser. Jeg spurte de to jentene om soldatene hadde rotet til lekene deres, det hadde de ikke, de hadde bare tømt klesskapet. Så smilte de lurt til meg – «men vet du? Vi har nye klær og leker til Eid, og de fant de ikke, for de har vi nemlig gjemt. Vil du se?» Det ville jeg gjerne.

18.07.12 kl 1218 © 2012 Marie Brøske Söderström

De to søstrene har fått matchende klær til Eid al Fitr, feiringen etter Ramadan. Fra venstre: Hamiis, Hind.

Etter at de hadde vist fram klærne lista vi oss inn på et annet soverom, de ville vise meg lekene. Øverst inne i et skap lå en pose hvor jeg så to dukke-føtter stikke ut. «Ta de ned til oss da!» Jeg følte jeg var med på å snike på julegaver og sa at de måtte vente til Eid. Så hørte vi skritt i trappa og de hviska enda lavere. «Nå kommer mamma!» Jeg lukka skapdøra forsiktig og vi lata som ingenting. Men når mamman kom greide de ikke holde seg og ba om lov til å vise fram lekene til meg. Mamman smilte og sa jeg kunne ta dem ned.

18.07.12 kl 1222 © 2012 Marie Brøske Söderström

To fornøyde småjenter.

Kontrastene er store her. I alle de 11 hjemmene som var blitt invadert av soldater på natta var det små barn til stede. I det første hjemmet virket barna fortsatt skremte og redde. Det var godt at vårt besøk i Azzun i dag endte med disse to jentene som fikk snik-leke litt med Eid-presangene sine. Barnelatter letter litt på trykket etter de sterke historiene.