12. desember: til en stengt port.

Samboeren min, Eirik, har også vært ledsdager. Han var i Yatta, South Hebron Hills fra februar til april i 2013. Når jeg dro for å besøke han var han på besøk på «min» plassering, Jayyous. Der var mye ved det samme. Lørdag morgen var fortsatt dagen for å monitorere Falamya jordbruksport. Det er rart hva man kan få seg til å tenke med nostalgi på, men jeg hadde savna turen til Falamya grytidlig på lørdagsmorgenene. Så etter å ha kommet meg fra flyplassen til Jayyous, tok jeg med meg Eirik på en halvtimes spasertur til Falamya. Der skulle to av ledsagerne på det nåværende teamet være, men vi kom til en stengt port og ingen ledsagere.

2013 - 6. april - Falamya jorbruksport © Marie Brøske Söderström

Bøndene og arbeiderne som skulle inn (ut?) for å jobbe på jorda og som fortsatt sto og ventet kunne fortelle at den hadde vært stengt hele morgenen. Vi henvendte oss til soldatene. Hva var grunnen? Når kom den til å åpne? Den kom ikke til åpne i dag. De kunne ikke si noe om når den skulle bli åpnet igjen. De kunne også fortelle at den var stengt fordi noen hadde tent på porten i går. Sånn vandalisme kan vi ikke ha noe av. Straffen: den skal hvertfall være stengt hele dagen.

Mange bare står og venter. Nye kommer til. Den skulle jo egentlig vært åpen hele dagen. Fra 0700-1900. Men den åpner ikke. Folk er sure. Snakker om hvilke idioter som kan ha gjort det. Om at det sikkert er unggutter fra Jayyous som har gjort det i protest mot muren. Jeg skjønner at de er frustrerte. Det handler jo om å livnære seg. Om å få vannet – høstet – gjett sauene – levert varer.

2013 - 6. april - Falamya jordbruksport © Marie Brøske Söderström

En eldre dame sitter stille, sier ingenting, venter. Mon tro om det var hun som tente på?

———

Etter at gårsdagens innlegg om Azzun Atma var publisert, kom jeg på hva det egentlig skulle handle om. Nemlig beskjeden om at kontrollposten Azzun Atme 1 igjen er operativ. At innbyggerne igjen er isolert fra resten av Vestbredden. Nå er de i tillegg omringet av muren. Og arbeiderne som vi pleide å telle på Azzun Atme 2 om morgenene, og de få vi kunne hjelpe – antagelig nå ikke kom seg dit engang. Har de fått tillatelse til å passere gjennom terminalen i Qalqiliya? Og hva med skolebarna? Og lærerne? I oppdateringen fra EAPPI står det mer om konsekvensene av at kontrollposten igjen er bemannet og kontrollert.

———

Jeg kan godt tåle å komme til en stengt port en dag. Men hvor mange stengte porter kan palestinas sivilbefolkning tåle?

Å vente i soloppgangen..

På forespørsel kommer her et nytt vente-innlegg. Når man står på kontrollposter og jordbruksporter grytidlig på morgenen opptil 7 dager i uka blir det en del soloppgangsbilder. Her er et lite knippe.

12.08.12 kl 0501 © Marie Brøske Söderström

Første mann i køa for å passere Falamya var allerede tilstede da vi kom kl 0455.

Nå, under Ramadan, skal Falamya jordbruksport åpne kl 0500. Første gruppe soldater kom kl 0458. Ti over fem spurte jeg dem om hvorfor de ikke åpna. De venta på militærpolitiet, det er de som har nøklene, sa soldaten. Kl 0523 kom en bil til, disse soldatene hadde de blå vestene som viser at de er militærpoliti.

12.08.12 kl 0536 © Marie Brøske Söderström

Da porten endelig åpna hadde mange flere kommet til og ventet på å få komme inn på jordene sine for å jobbe.

Denne søndagen åpnet soldatene jordbruksporten kl 0533. I følge dem hadde de hatt et problem med bilen. Vi var der dagen før også, da åpna porten kl 0524. De hadde jammen hatt det samme problemet med bilen den dagen også! Merkverdig.

12.07.12 kl 0607 © Marie Brøske Söderström

Piggtråd, blomster og soloppgang ved North Gate en morgen i juli.

Piggtråden venter vel egentlig ikke på noe, men vi kan jo håpe på at den venter på å bli fjernet.

17.07.12 kl 0603 © Marie Brøske Söderström

Menn står sammenpakket i køen foran Azzun Atme 2 kontrollpost.

Gjerdet rundt køen på denne kontrollposten er heldigvis fjernet nå. Det var på tide, mennene minnet meg om krøtter der de sto før, og gjerdet var så ødelagt at flere hadde fått stikk- og kuttskader fra det i trengselen.

09.08.12 kl 0625 © Marie Brøske Söderström

North Gate: En soldat feier grusen på den andre siden av jordbruksporten.

Hver gang når de stenger porten, feier soldatene grusen på «deres» side av porten. Vi forstår ikke helt hvorfor, men den eneste forklaringen vi kan komme på er at de vil se om noen har vært der mens de er borte. Hvorfor de eventuelt vil vite det er heller ikke godt å si. Uansett – tre ganger om dagen feies grusen på den ene siden av jordbruksporten North Gate like utenfor Jayyous.

06.08.12 kl 0636 © Marie Brøske Söderström

En liten del av inngangspartiet til Qalqiliya arbeiderterminal, denne svingdøra er den som brukes av folk som kommer ut av terminalen, inn til Qalqiliya-siden, derfor er den helt tom nå på morgenen.

Som med piggtråden, håper jeg denne arbeiderterminalen venter på å bli overflødig, og at de tusenvis av mennene som hver dag venter på å passere den snart kan sette seg i en bil eller på bussen og bare kjøre på jobb som vanlige mennesker burde kunne.

23.07.12 kl 1933 © Marie Brøske Söderström

En solnedgang måtte også få bli med, her med en bonde som ikke rakk å komme ut fra sømsonen før porten stengte.

På vei opp bakken fra en ekstra-sjekk ved North Gate den siste av de tre åpningstidene for dagen, ropte noen gutter fra oss oppe i lia «Det er noen ved porten! Det er noen ved porten!» Vi snudde og gikk tilbake, og der fant vi Kifr, en bonde fra Falamya. Han kom ett minutt for seint til Falamya Jordbruksport, og soldatene som fortsatt var til stede nektet å åpne porten og slippe han igjennom. Han kjørte avgårde til North Gate i håp om å rekke å komme seg ut der, men han kom for seint, soldatene hadde stengt og var alt dratt. Kifr hadde selv allerede satt igang systemet og hadde snakket med Humanitarian Hotline, og fått beskjed om at noen skulle komme og slippe han gjennom. Vi holdt han med selskap og ventet til vi var sikre på at han faktisk fikk dra hjem og spise ramadan-måltidet Iftar med sin kone hjemme i Falamya. Han inviterte oss med. Vi var litt for slitne den dagen, men jeg tror vi må ringe han en dag og høre om tilbudet står ved lag.

11.08.12 kl 0537 © Marie Brøske Söderström

Falamya en morgen i August.

Piggtrådbilder er et greit tidsfordriv, vi blir jo leie av å vente innimellom vi også.

Dyr som venter..

Inspirert av to gode venner som samler på nips og porselen av «dyr som spyr» (som melkemugge av ei ku osv..) kommer her et innlegg om dyr som venter. Dyra på jordbruksportene er en god unnskyldning for å ta bilder, også er det jo hyggelig med dyr da!

23.06.12 kl 0544 © Marie Brøske Söderström

Denne flotte kua venta ganske utolmodig sammen med kalven sin på å få passere Falamya jordbruksport. I bakgrunnen sees bygningen palestinerne går gjennom hvor de sjekker ID-kortene deres.

23.06.12 kl 0546 © Marie Brøske Söderström

Jeg venta også, og slo ihjel tida med en liten fotoshoot, kua poserte villig!

10.07.12 kl 0716 © Marie Brøske Söderström

Eslenes stahet har blitt til tolmodighet tror jeg. De venter og venter, på å passere, på å bli kontrollert, og her – på at eieren som har passert inn fra sømsonen skal bli ferdig med å prate med mennene som venter på å komme inn til sømsonen.

21.07.12 kl  0735 © Marie Brøske Söderström

Sauer og geiter er alltid en ekstra utfordring for oss å telle, de har en tendens til å virre rundt, og ekstra vanskelig blir det når noen av dem bøyer hodet ned. Alle fikk heldigvis passere.

21.07.12 kl 0610 © Marie Brøske Söderström

Et føll tjores til gjerdet på vei inn til jordbruksporten, det må vente på at eieren skal gjennom ID-kontrollen og komme ut igjen og hente det.

17.07.12 kl 1810 © Marie Brøske Söderström

Denne geita venter strengt tatt ikke på noe, men jeg synes den var så pen så den måtte få bli med likevel.