Det det dreier seg om!

 – Er min palestinske søster som jobber fullt, er tobarnsmor og som kjemper både på hjemmebane i kjernefamilien, på arbeidsplassen, i storfamilien og i samfunnet sitt for aksept for sine valg, for sitt liv, for å holde på sine verdier og sine interesser.

 – Er hennes mor, som arbeidet, studerte og var politisk aktiv da hun traff hennes far, men som med en voksende familie, «bare» er mor, – og bestemor, og tante, og søster. Og som har oppdratt tre fantastisk sterke og modige døtre i et samfunn der sønner fremdeles er høyere aktet. Og som har gitt sine to sønner de samme gode verdiene og menneskesynet.

– Er min bestemor som sendte denne meldinga i dag. Og som jeg tar på alvor. Som har vært en viktig rollemodell for sine barnebarn. Jeg er sikker på at jeg møter mine to kusiner i toget i dag.

Gratulerer med dagen fra Bestemor.

– Er min mor, som oppdro meg, til dels aleine, mens hun selv var student og skulle finne sin vei. Som har lært meg at jeg er verdifull i kraft av meg selv. Har gitt meg tro på at jeg har noe å komme med og at stemmen min er viktig. Som har latt meg ta egne valg og støttet meg på veien til voksen kvinne.

 – Er kvinner som gir av seg selv, sin tid og sin kunsteriske kreativitet for å vise storsamfunnet at vi må ta jenter som ønsker hjelp ut av tvungne ekteskap på alvor. Som norsk-pakistanske Deeyah Khan som har laget den veldig sterke filmen Banaz – a love story. Se den en dag du har tid.

– Er de kvinnene som nå sier i fra, høyt og tydelig, om at det ikke er greit at vi må kjempe for å holde på de rettighetene som vi allerede har opparbeidet oss. Som Susanne Kaluza, som har latt seg intervjue om å være Mamma for abort i Morgenbladet denne uka. Og som har ordnet med disse grafikkene for å mobilisere til deltagelse i toget i dag.

Nei til reservasjonsrett.

– Er lillesøstra mi som er en styrke og glede i livet. Som går på i en bransje som krever bein i nesa og selvtillit, men som lager verdens fineste musikk, og som fortjener en stor lytterskare.

.

Også dreier det seg om alle kvinner i verden som må kjempe for livet, for seg selv, for sine rettigheter, for sine barns rettigheter, for sine menns rettigheter. Som lever i krig i Syria, som føder barna sine i flyktningeleire i Jordan, som risikerer livet hver dag for å hente vann og skaffe mat nok til familien sin. Det er alltid kvinner som rammes hardes når det herjer som værst. Bor du i Oslo kan du høre mer om dem på Norges Fredsråds arrangement i dag.

Gå i toget for dem, kvinnene i krigen. Gå i toget for dine egne rettigheter til å bestemme over kroppen din. Gå i tog for kjæresten din, som også fortjener å få være hjemme med sitt barn. Gå i tog for at kvinner og menn skal ha like rettigheter i arbeislivet. Gå i tog fordi vi er like mye verdt, og for å si ifra om at samfunnet fremdeles er satt sammen slik at vi ikke har de samme betingelsene. Sees vi på torget i Trondheim om en drøy time? Håper det!

Gratulerer med dagen!

Gratulerer medsøstre!

En bildekavalkade over flotte, unge, gamle, store, små, skrukkete, glatte, vakre, rare, modige, livredde, triste, glade, bekymrede, uredde, livsglade, smilende, oppgitte, utholdende kvinner. (De grå ordene har linker til andre innlegg som kan utfylle mer.)

Flyktningeleir i Betlehem, 24.08.09 kl 1654 © Marie Brøske Söderström

Et barnebarn ble løslatt fra israelsk fengsel denne dagen. Familien feirer, men en mangler  fortsatt.

Kafr Qaddum 06.07.12 kl 1246 © Marie Brøske Söderström

To unge jenter serverer oss en nydelig frokost/lunsj. Vi er hjemme hos dem fordi de er redde. Utenfor foregår en demonstrasjon og deres hus havner mitt oppi. Tåregassen siver inn gjennom vinduene, flere ganger har den blitt skutt rett inn. Soldatene stormer opp trappa deres og bruker taket som utskytningsrampe.

Izbet at Tabib 28.08.12 kl 1128 © Marie Brøske Söderström

En bestemor i Izbet at Tabib. Huset har rivningsordre. Det har også skolen barnebarna går på.

Al Azzeh flyktningeleir, Betlehem 29.06.09 kl 1959 © Marie Brøske Söderström

En kvinne i tradisjonell palestinsk ‘thob’ i en liten flyktningeleir i Betlehem. Huset og landsbyen hun vokste opp i ligger 20 kilometer unna. Mellom henne og den ligger en katastrofe, årevis med kamp for å få vende tilbake og separasjonsbarrieren.

Azzun Atme 08.08.12 kl 1549 © Marie Brøske Söderström

En ung kvinne. Hun står mellom familiens oliventrær og gjerdet som stenger mot en israelsk bosetting. Under bosettingen og på den andre siden av den lå og ligger flere trær som ga familien dyrebar olje. Snart går separasjonsbarrieren lengre inn på landet deres.

Al Quds 23.08.09 kl 2015 © Marie Brøske Söderström

Navnet hennes betyr håp. Her her hun på vei inn i hjemmet hun deler med mor, far og ei søster. Det ligger i Øst-Jerusalem. Det har rivningsordre. Håpet har sittet i fengsel, hun hadde merker på ankler og håndledd da jeg traff henne første gang. Jeg håper huset får stå. Jeg håper håpet seirer.

Azzun 18.07.12 kl 1012 © Marie Brøske Söderström

En stolt bestemor. En beskyttende bestemor. Kvelden før kom israelske soldater og raidet hjemmet deres. Det eneste stedet hun fikk nektet soldatene adgang til, var under denne sovende gutten. De raidet flere hjem den natten.

Betlehem, smil © Marie Brøske Söderström

Flyktningeleiren hun har vokst opp i er grå. Det er ikke smilet hennes.

Azzun Atme 27.08.12 kl  © Marie Brøske Söderström

Dette var et sitrus-tre. Det er revet opp med rot fordi muren skal gå der det sto. Kvinnen og hennes familie har plassert dem som en sørgelund langs veien fra jorda deres mot landsbyen. Veien vil snart være krysset av en betongmur.

Azzun Atme 2 CP 04.09.12 kl 0554 © Marie Brøske Söderström

Kontrollposten ved Azzun Atme: noen få familier har havnet på utsiden av separasjonsbarrieren. For å komme på skole og jobb må de passere den inn til landsbyen. Mødre og tanter følger skolejenter gjennom tidlig om morgenen.

Qalqiliya CP 16.08.12 kl 0415 © Marie Brøske Söderström

Qalqiliya kontrollpost: grytidlig søndags morgen. De venter på at porten skal åpne. De skal på jobb. Kvinnene får stå i en egen kø. Mennene er i tusentall, vi telte mellom 1500 – 3500 passeringer de fire første timene den var åpen.

Ramallah, 06.04.12 kl 1643 © Marie Brøske Söderström

Den store dagen! Mannen kommer fra en annen plass, forbi en av de større kontrollpostene inne på Vestbredden. En fetter er sjåfør for brudeparet, hvis ikke er de redde for at han ikke får passere kontrollposten. Han fikk heldigvis delta i bryllupet.

Azzun Atme 2 CP 10.08.12 kl 0538 © Marie Brøske Söderström

Hun skulle til Jerusalem for å be en fredag under ramadan. Det gikk ikke. Soldatene på vakt bestemte seg for at de ikke skulle få passere.

Azzun 18.07.12 kl 1040 © Marie Brøske Söderström

Vi besøkte henne morgenen etter at israelske soldater raidet hjemmet hennes i Azzun. En sønn sitter i fengsel. Hun fikk et illebefinnende når de kom og lege måtte tilkalles midt på natten.

Jayyous 17.07.12 kl 1738 © Marie Brøske Söderström

Jeg tar meg den frihet å gratulere også på vegne av mine fantastiske medsøstre på teamet i Jayyous. Gratulerer med dagen! Her er blomster fra oss til alle dere! Til kvinner i Palestina, Norge, Uruguay, Sverige, Somalia, Sri Lanka, Afganistan, Danmark, Vietnam, India og alle andre små og store kriker og kroker her på kloden. Vi blir sterkere, modigere, tøffere, vakrere, snillere, mer engasjerte, holder ut lengre, og kjemper hardere hvis vi står sammen, vokser på hverandre, viser at vi setter pris på hverandre og lærer av hverandre.

Hurra for oss!

Gratulerer med dagen!

FN har innført «Verdens Jentedag» den 11. oktober hvert år. Å være jente født i Palestina kan være en utfordring. Både fordi du er jente, men for mange først og fremst fordi de er palestinere. Her er et knippe tøffe, søte, flinke, fine jenter jeg møtte under oppholdet mitt.

Abir, Rihaam og Ayat, alle tre er 10 år og går i 5. klasse.

Skoleelever på Habla skole 09.09.12 kl 1143 © Marie Brøske Söderström

Jeg møtte dem i skolegården til Habla Secondary School for Girls, der de venta på at bussen som skulle ta dem gjennom Habla jordbruksport hjem til landsbyen skulle komme.

Utfordring 1: Skoleveien deres gjør at de må passere en millitært bevoktet jordbruksport. Soldatene kommer inn på bussen med våpen og noen ganger gjennomsøker de skolesekkene til jentene, og noen ganger blir de kroppsvisitert. For disse tre er det fortsatt greit, men sosialarbeideren på skolen kunne fortelle at eldre jenter hadde blitt tatt ut av skolen fordi foreldrene ikke ville at de skulle bli utsatt for trakkaseringen på jordbruksporten.

Habla Jordbruksport 09.09.12 kl 1247 © Marie Brøske Söderström

Utfordring 2: Landsbyen disse tre jentene bor i ligger i sømsonen like ved en stor israelsk bosetting. Det gjør at de ikke får byggetillatelser, og flere hus i landsbyen har blitt revet allerede. Det byr også på problemer med å få tak i matvarer og andre nødvendigheter. De må passere kontrolloposten Jaljulia for å komme inn til Qalqiliya for å handle og her åpner de som jobber på kontrollposten alt, fra melkekartonger til vannmeloner.

To trøtte småjenter i landsbyen Kafr Qaddum en fredags morgen.

Kafr Qaddum 06.07.12 kl 0943 © Marie Brøske Söderström

Utfordring: Landsbyen de bor i har blitt avskåret fra hovedfartsåren inn til nærmeste by, Nablus, på grunn av bosettingen Qedumim som ligger rett ved. I litt over et år har innbyggerne demonstrert mot sperringen av veien. Hver fredag blir landsbyen deres gjort om til det som kan minne om en krigssone, med store millitære styrker, tåregass, gummikuler, sjokkgranater, angrep fra alle kanter og masse arrestasjoner under demonstasjonene. Svært mange av landsbyens menn, både unge og gamle er arrestert og stadig flere blir arrestert på nattlige raid gjennom uka også.

Kafr Qaddum 10.08.12 kl 1320 © Marie Brøske Söderström

Soldatene møter som regel opp mannsterke. Bosettingen Qeddumim sees til høyre i bakgrunnen og veien i bildet er den som er stengt litt lenger ned. Les mer i innlegget Kafr Qaddum.

Iman, 6 år

Nisrin, Jahalin 26.06.12 kl 1507 © Marie Brøske Söderström

Iman er lillesøsteren til Nisrin som jeg har skrevet om før. Da jeg møtte henne hadde hun sommerferie, men nå går hun i 2. klasse på «bildekk-skolen» en italiensk organisasjon har bygget sammen med Jahalin-beduinene. Hennes favorittfag på skolen er arabisk.

Utfordring: Skolen hun går på har rivningsordre. Skolen ligger i Område C langs hovedveien ut fra Jerusalem. I September tapte de en rettssak mot innbyggerne i en israelsk bosetting like ved. De vil ha skolen, som er den eneste permanente bygningen, revet. Nå har de en ankesak inne, og håper de vil vinne denne gangen slik at de får beholde skolen. 98 barn fra denne og nærliggende beduin-samfunn går på skolen.

Tre glade jenter i Jayyous.

Jayyous 10.07.12 kl 1800 © Marie Brøske Söderström

I sommerferien arrangerte ungdommer i Jayyous aktiviteter for barna i rådhuset. Vi fikk være med og her er tre glade jenter som har fått ansiktsmaling på slutten av aktivitetskvelden.

Utfordring: Barna i Jayyous har det ganske bra. Nå. Landsbyen har tidligere vært gjenstand for mye oppmerksomhet fra den israelske hæren som har ransaket hus, avfyrt tåregass, vekket innbyggerne midt på natta, sjekket ID-kort osv. I dag er en utfordring den store arbeidsledigheten. En jordbrukslandsby som mister 75% av jorda si er problematisk. Nå har endel fått tillatelser til å dyrke jorda på den andre siden av muren, i sømsonen, men det gjelder gjerne bare en i hver familie. Før jobbet alle på jorda. Hvilken framtid disse jentene går i møte er ikke godt å si.

Imans døtre.

Anisan, South Hebron Hills 29.08.12 kl 1612 © Marie Brøske Söderström

Utfordring: Huset deres er revet. De bor i landsbyen ‘Anisan, i området som kalles South Hebron Hills, som stort sett er definert som område C. Huset til tanta deres er revet, to vannsisterner innbyggerne brukte til å samle regnvann er revet. Seks overbygde saueinnhegninger er også revet. De to jentene er prisgitte at de og foreldrene får bo hos den tanta som fortsatt har husteltet sitt stående.

Anisan, South Hebron Hills 29.08.12 kl 1733 © Marie Brøske Söderström

Framtiden for disse to jentene og svært mange barn i området er veldig usikker. Det rives  mange hus i område C for tiden, og i South Hebron Hills er 12 hele landsbyer truet med fullstendig rivning og evakuering. Les innlegget mitt, «Soldatene kom og ødela hjemmet mitt«, innlegget til Jo Tore «Riving av telt og øydelegging av brunnar«, og Tor Åge sitt innlegg «Skyteområde 918» for mer om disse jentene og om området de bor i.

Hind, 8 år og Hamiis, 5 år.

Azzun 18.07.12 kl 1054 © Marie Brøske Söderström

Utfordring: De bor i Azzun, en landsby hvor den israelske hæren stadig kommer for å arrestere unge gutter og gjennomsøke hus. Huset deres ble gjennomsøkt av soldater med hunder i midten av juli. Lillesøster Hamiis erta storesøster Hind for at hun hadde blitt redd. Noe Hind blånekta for. Svært mange palestinske barn opplever å bli traumatisert på denne måten. Å oppleve at soldater med kamuflasjemaling i ansiktet, store hunder og tunge våpen beleirer huset ditt på natten er noe en åtte-åring har lov til å bli redd av. Les mer om jentene og deres glede over at Eid-presangene deres ikke ble funnet av soldatene her.

Azzun 18.07.12 kl 0836 © Marie Brøske Söderström

Slik kan det se ut når israelske soldater har vært på raid. Bildet er fra et annet hjem i Azzun. Innbyggerne i landsbyen tror hæren bruker landsbyen deres til trening og opplæring av soldater. Det høres for utrolig ut – at de bruker levende mennesker og landsbyer til å trene soldatene sine, arresterer unge gutter som enda ikke er ferdige på skolen, bare for å øve seg på å arrestere. Men dessverre, det skjer. En tidligere soldat i organisasjonen «Breaking the Silence» fortalte oss om da han var med på å ta over hus til militære formål – for å øve seg. Han hadde ikke selv vært med på det han kalte «fake arrests» eller «fake house searches», men han bekreftet at det skjer. Se Ane sitt innlegg «De kom 50 soldater for å arrestere en gutt» for mer om Azzun.

Førsteklassinger i Izbat at Tabib.

Første skoledag, Izbet at Tabib 03.09.12 kl 1015 © Marie Brøske Söderström

Utfordring: Skolen deres har rivningsordre. I Izbet at Tabib har svært mange av bygningene rivningsordre. Det inkluderer skolen disse to sjarmtrollene går på. For jentene i landsbyen er det ekstra problematisk hvis skolen rives fordi mange foreldre vil vegre seg for å sende dem på en skole i en annen landsby. Flere av barna i landsbyen har også rivningsordre på husene de bor i. I fjor ble ett hus revet. Forhåpentligvis blir ingen revet i år. Forhåpentligvis får disse jentene fortsette å gå på skolen sin! Les mer om skolen i disse innleggene «Hvis de river skolen vår, skal vi sitte på ruinene og ha timer» og «En fredelig demonstrasjon«.

Alle disse jentene har like mye rett til skolegang og trygge oppvekstvilkår som jenter i Norge. Det kjemper de for. De jobber for å beskytte skolene sine, de finner små gleder i vanskelige situasjoner og de slutter ikke å drømme om en bedre framtid. Vi må heie på dem og alle andre små, store, tøffe, redde, flinke, bekymra, søte, og sure jenter i verden!

Gratulerer med dagen alle jenter i verden!