12. desember: til en stengt port.

Samboeren min, Eirik, har også vært ledsdager. Han var i Yatta, South Hebron Hills fra februar til april i 2013. Når jeg dro for å besøke han var han på besøk på «min» plassering, Jayyous. Der var mye ved det samme. Lørdag morgen var fortsatt dagen for å monitorere Falamya jordbruksport. Det er rart hva man kan få seg til å tenke med nostalgi på, men jeg hadde savna turen til Falamya grytidlig på lørdagsmorgenene. Så etter å ha kommet meg fra flyplassen til Jayyous, tok jeg med meg Eirik på en halvtimes spasertur til Falamya. Der skulle to av ledsagerne på det nåværende teamet være, men vi kom til en stengt port og ingen ledsagere.

2013 - 6. april - Falamya jorbruksport © Marie Brøske Söderström

Bøndene og arbeiderne som skulle inn (ut?) for å jobbe på jorda og som fortsatt sto og ventet kunne fortelle at den hadde vært stengt hele morgenen. Vi henvendte oss til soldatene. Hva var grunnen? Når kom den til å åpne? Den kom ikke til åpne i dag. De kunne ikke si noe om når den skulle bli åpnet igjen. De kunne også fortelle at den var stengt fordi noen hadde tent på porten i går. Sånn vandalisme kan vi ikke ha noe av. Straffen: den skal hvertfall være stengt hele dagen.

Mange bare står og venter. Nye kommer til. Den skulle jo egentlig vært åpen hele dagen. Fra 0700-1900. Men den åpner ikke. Folk er sure. Snakker om hvilke idioter som kan ha gjort det. Om at det sikkert er unggutter fra Jayyous som har gjort det i protest mot muren. Jeg skjønner at de er frustrerte. Det handler jo om å livnære seg. Om å få vannet – høstet – gjett sauene – levert varer.

2013 - 6. april - Falamya jordbruksport © Marie Brøske Söderström

En eldre dame sitter stille, sier ingenting, venter. Mon tro om det var hun som tente på?

———

Etter at gårsdagens innlegg om Azzun Atma var publisert, kom jeg på hva det egentlig skulle handle om. Nemlig beskjeden om at kontrollposten Azzun Atme 1 igjen er operativ. At innbyggerne igjen er isolert fra resten av Vestbredden. Nå er de i tillegg omringet av muren. Og arbeiderne som vi pleide å telle på Azzun Atme 2 om morgenene, og de få vi kunne hjelpe – antagelig nå ikke kom seg dit engang. Har de fått tillatelse til å passere gjennom terminalen i Qalqiliya? Og hva med skolebarna? Og lærerne? I oppdateringen fra EAPPI står det mer om konsekvensene av at kontrollposten igjen er bemannet og kontrollert.

———

Jeg kan godt tåle å komme til en stengt port en dag. Men hvor mange stengte porter kan palestinas sivilbefolkning tåle?

Gratulerer medsøstre!

En bildekavalkade over flotte, unge, gamle, store, små, skrukkete, glatte, vakre, rare, modige, livredde, triste, glade, bekymrede, uredde, livsglade, smilende, oppgitte, utholdende kvinner. (De grå ordene har linker til andre innlegg som kan utfylle mer.)

Flyktningeleir i Betlehem, 24.08.09 kl 1654 © Marie Brøske Söderström

Et barnebarn ble løslatt fra israelsk fengsel denne dagen. Familien feirer, men en mangler  fortsatt.

Kafr Qaddum 06.07.12 kl 1246 © Marie Brøske Söderström

To unge jenter serverer oss en nydelig frokost/lunsj. Vi er hjemme hos dem fordi de er redde. Utenfor foregår en demonstrasjon og deres hus havner mitt oppi. Tåregassen siver inn gjennom vinduene, flere ganger har den blitt skutt rett inn. Soldatene stormer opp trappa deres og bruker taket som utskytningsrampe.

Izbet at Tabib 28.08.12 kl 1128 © Marie Brøske Söderström

En bestemor i Izbet at Tabib. Huset har rivningsordre. Det har også skolen barnebarna går på.

Al Azzeh flyktningeleir, Betlehem 29.06.09 kl 1959 © Marie Brøske Söderström

En kvinne i tradisjonell palestinsk ‘thob’ i en liten flyktningeleir i Betlehem. Huset og landsbyen hun vokste opp i ligger 20 kilometer unna. Mellom henne og den ligger en katastrofe, årevis med kamp for å få vende tilbake og separasjonsbarrieren.

Azzun Atme 08.08.12 kl 1549 © Marie Brøske Söderström

En ung kvinne. Hun står mellom familiens oliventrær og gjerdet som stenger mot en israelsk bosetting. Under bosettingen og på den andre siden av den lå og ligger flere trær som ga familien dyrebar olje. Snart går separasjonsbarrieren lengre inn på landet deres.

Al Quds 23.08.09 kl 2015 © Marie Brøske Söderström

Navnet hennes betyr håp. Her her hun på vei inn i hjemmet hun deler med mor, far og ei søster. Det ligger i Øst-Jerusalem. Det har rivningsordre. Håpet har sittet i fengsel, hun hadde merker på ankler og håndledd da jeg traff henne første gang. Jeg håper huset får stå. Jeg håper håpet seirer.

Azzun 18.07.12 kl 1012 © Marie Brøske Söderström

En stolt bestemor. En beskyttende bestemor. Kvelden før kom israelske soldater og raidet hjemmet deres. Det eneste stedet hun fikk nektet soldatene adgang til, var under denne sovende gutten. De raidet flere hjem den natten.

Betlehem, smil © Marie Brøske Söderström

Flyktningeleiren hun har vokst opp i er grå. Det er ikke smilet hennes.

Azzun Atme 27.08.12 kl  © Marie Brøske Söderström

Dette var et sitrus-tre. Det er revet opp med rot fordi muren skal gå der det sto. Kvinnen og hennes familie har plassert dem som en sørgelund langs veien fra jorda deres mot landsbyen. Veien vil snart være krysset av en betongmur.

Azzun Atme 2 CP 04.09.12 kl 0554 © Marie Brøske Söderström

Kontrollposten ved Azzun Atme: noen få familier har havnet på utsiden av separasjonsbarrieren. For å komme på skole og jobb må de passere den inn til landsbyen. Mødre og tanter følger skolejenter gjennom tidlig om morgenen.

Qalqiliya CP 16.08.12 kl 0415 © Marie Brøske Söderström

Qalqiliya kontrollpost: grytidlig søndags morgen. De venter på at porten skal åpne. De skal på jobb. Kvinnene får stå i en egen kø. Mennene er i tusentall, vi telte mellom 1500 – 3500 passeringer de fire første timene den var åpen.

Ramallah, 06.04.12 kl 1643 © Marie Brøske Söderström

Den store dagen! Mannen kommer fra en annen plass, forbi en av de større kontrollpostene inne på Vestbredden. En fetter er sjåfør for brudeparet, hvis ikke er de redde for at han ikke får passere kontrollposten. Han fikk heldigvis delta i bryllupet.

Azzun Atme 2 CP 10.08.12 kl 0538 © Marie Brøske Söderström

Hun skulle til Jerusalem for å be en fredag under ramadan. Det gikk ikke. Soldatene på vakt bestemte seg for at de ikke skulle få passere.

Azzun 18.07.12 kl 1040 © Marie Brøske Söderström

Vi besøkte henne morgenen etter at israelske soldater raidet hjemmet hennes i Azzun. En sønn sitter i fengsel. Hun fikk et illebefinnende når de kom og lege måtte tilkalles midt på natten.

Jayyous 17.07.12 kl 1738 © Marie Brøske Söderström

Jeg tar meg den frihet å gratulere også på vegne av mine fantastiske medsøstre på teamet i Jayyous. Gratulerer med dagen! Her er blomster fra oss til alle dere! Til kvinner i Palestina, Norge, Uruguay, Sverige, Somalia, Sri Lanka, Afganistan, Danmark, Vietnam, India og alle andre små og store kriker og kroker her på kloden. Vi blir sterkere, modigere, tøffere, vakrere, snillere, mer engasjerte, holder ut lengre, og kjemper hardere hvis vi står sammen, vokser på hverandre, viser at vi setter pris på hverandre og lærer av hverandre.

Hurra for oss!

21. desember: sommerleir?

Utpost ved Jayyous 2012  © Marie Brøske Söderström

En fast ukentlig oppgave i Jayyous: gå til taket av rådhuset – ta med kikkert. Se på sømsonen nedenfor Jayyous. Hvor mange brakker er det der nå? I høyre hjørne ligger bosettingen Zufin. Husene nærmest er det mange mistenker er starten på en ny utpost.

I rapporten fra gruppa som var i Jayyous før oss, sto det at det var en brakke i tillegg til det gule huset til høyre. Da vi var på overlapping med Steve i slutten av juni var det kommet en til. På dette tidspunktet var den offisielle forklaringen for bygningene at soldatene brukte det som pauserom. Ei uke seinere var det dukket opp blå tak mellom bygningene og det sto biler rundt. Abu Azzam, en bonde med land like ved hadde sett barn der og han var bekymret for at det var starten på at en utpost ble etablert. I et møte med en stor internasjonal organisasjon ble vi fortalt at forklaringen på barna og taket mellom byggene, at det var en sommerleir for barn fra bosettingen Zufin. Sommerleir for barn i bygninger for militæret?

25. juli oppdaget vi at enda en brakke var på plass. Nå telte soldatenes pauserom/barnas sommerleir tre brakker og et hus. Like bortenfor har den israelske hæren tatt i bruk land som skytefelt. En gang i uka dro en av oss til rådhustaket og kikket. Den 24. august besøkte vi Abu Azzam i sømsonen. Der kommer man ganske nært husene. Til vår store overraskelse var det enda en brakke der. Vi hadde bare ikke sett den fra rådhustaket. Da vi reiste og et nytt team kom var det 4 trailere og det gule huset. Det var lagt ut grønt gress bak bygningene og det sto møbler ute. Jeg vet ikke hvor mange det er nå, men en sommerleir for barna fra Zufin – det er det ikke.

Iløpet av oppholdet fikk vi møte en bosetter fra en annen bosetting – les hva han mener i innlegget «Dette er ikke en bosetting, det er ingen okkupasjon«.

16. desember: vi tenner det for lengsel

Jaffa 19.07.12 kl 1827 © Marie Brøske Söderström

Det er tredje søndag i advent og vi tenner det tredje lyset, det tennes for lengsel. En konkret ting mange palestinere jeg har møtt lengter etter, er havet. De aller fleste palestinere på vestbredden har ingen mulighet til å reise til havet langs kysten av Israel og Gazastripen. Flere steder kan man derimot se havet. Jayyous ligger i overkant av to mil i luftlinje fra havet. Fra flere steder i landsbyen så man solnedgangen speile seg i vannflata. I landsbyen jeg bodde under feltarbeid, kunne man på klare dager se havet fra ett spesielt punkt. En endring i blåfargen var det jeg så, fra himmelblått til havsblått. Ingen av dem jeg bodde med kan dra dit. Jeg forstår lengselen godt. En ettermiddag i den varmeste perioden dro jeg og en av ledsagerkollegaene mine til Jaffa, vi fikk tatt oss en dukkert, spist deilig sjømat og sett en nydelig solnedgang utenfor Jaffa.

15. desember: en vis mann

Abu Azzam © Marie Brøske Söderström

Abu Azzam: bonde, bestefar, ektemann, med i vennskapsforeningen nes-jayyous, familiens overhode, palestiner, viktig kontakt for ledsagerprogrammet, bestefar og aktiv forsvarer av palestinske bønders rettigheter til å dyrke jorda si. Oliventrær, mango-lunden, fikentrærne, sitrus-plantasjen og avokado-lunden hans ligger på den andre siden av separasjonsbarrieren. For å komme til den må han passere North Gate, en av de millitært bevoktede jordbruksportene. Abu Azzam har likevel greid å bli en suksessfull bonde, til tross for store hindringer. Les mer om jorda på den andre siden her og her.

2. desember: ID-kortet ditt!

Jayyous 05.07.12 kl 1732 © Marie Brøske Söderström

En ung mann i Jayyous ransakes av en israelsk soldat. Hæren inntok landsbyen en døsig juli-ettermiddag og undersøkte ID-kortene til mange av landsbyens innbyggere. ID-kortet sitt må palestinerene alltid bære på seg. Vi sto på et hustak rett ved og fulgte med.