2. desember: Betlehem.

Dette er Betlehem:

Bildet er tatt fra plassen foran fødselskirken i Betlehem. Legg merke til moskeen på venstre side av gata og kirketårnet på høyre side.

 I Aida flyktningeleir (en av tre som ligger i Betlehem) er det FN som håndterer avfallet. Muren går tvers gjennom leiren.

En dabkegruppe har forestilling på Betlehem University i anledning dagen for FN-resolusjon 194 – som stadfester flyktningenes rett til retur.

Paven skulle holde tale fra Aida jula 2008. De bygget et platå for han foran muren. Det ble avlyst i siste liten. Noen mente muren ikke var noe god bakrunn for en juletale fra Betlehem.

Fryd og gammen! Barn i Azzeh – flyktningeleir har laget konfetti av papir – et gledens øyeblikk!

Inngangen til fødselskirken er ganske liten!

Jeg har en oppfordring: Gjør som de tre vise menn. Dra dit, se og opplev.

Se smil, furete gamle fjes, grå betong, sølvgrønne oliventrær, fargesprakende varer i markedsgatene.

Hør barnelatter, tutende bilder, barnegråt, ljomende musikk, bønnerop fra minaretene, sjokkgranater, gamle menn som diskuterer på fortauskanten, barn som leker, ungjenter som krangler.

Lukt på tåregass, nybakt brød, krydderblandinger, nykokt kaffe med kardemomme.

Vent på kontrollpostene, på palestinere som er for seine til avtaler, på at bilen skal bli full, på at kaffen skal bli ferdig, på å endelig komme frem, på at en ivrig forteller skal komme til poenget, på at noen skal slå over til et språk du forstår, på å få tilliten til et barn som har lyst til å leke med deg.

Føl gjestfriheten, gleden, sinnet, overraskelsen, frustrasjonen, sorgen, fortvilelsen, standhaftigheten.

Solnedgang over Betlehem.

Advent: hva venter vi på?

Desemberdagene er ventetid. Jula kommer. Hva handler den om? For meg handler den  om ferie, om en søskenflokk i pysj på sofan foran Reisen til julestjernen, om å lage presanger, om å åpne julekalenderpakker med en lakrisbåt og non-stopper og om å være sammen med de jeg er glad i. Den handler også om å kjøpe julegaver, ønske meg ting og å lure på hva jeg skal ha på meg på julefesten, trenger jeg en ny kjole? Kapitalismen er til stede på tv-skjermen, kjøpesentre og i julegater. For mange er religion er tilstede, jeg håper kjærlighet og varme er tilstede for de fleste, og her i Norge er vinter og kaldvær i aller høyeste grad tilstede. Men hvilket julebudskap er det viktigste? Jeg stemmer på det om fred.

I det landet julens hendelser fant sted er det også ventetid. På julen for de mange kristne som bor både i Israel og Palestina, men den ventetiden som varer og varer, er den for de som venter på fred. De som venter på å få komme hjem igjen. Venter på å kunne reise hvor de vil. Venter på å kunne ta seg en dukkert ved kysten. Venter på å kunne legge seg om kvelden uten være redd for stjernene. Venter på at pappa skal komme ut fra fengsel. Venter på at barn og barnebarn kan være med å høste oliven.

Denne bildejulekalenderen er et lite bidrag for å minne oss her hjemme om det som foregår i «det hellige land». Der hvor julens budskap kommer fra. Håper du vil følge med videre! Håper du kan dele det med andre. Håper du sender en tanke til barna som fødes i dagens Betlehem, mange av dem kommer til å vokse opp i en av de tre flyktningeleirene der. Mange av guttebarna vil bli arrestert en eller flere ganger iløpet av sitt liv, noen av jentebarna også. Noen vordende mødre vil finne rom i herberget, men ikke komme fram til sykehuset.

Med ønske om en fredelig adventstid!

1. desember: en skolevei

Tre skolegutter fra Habla Primary School for Boys venter på at bussen som skal kjøre dem gjennom Habla Jordbruksport skal komme. I bakgrunnen venter soldater fra den israelske hæren på å åpne porten. Guttene er fra landsbyen Arab ar Ramadin al Janubi, en palestinsk landsby i sømsonen.