7. desember: fra a til b.

Visualizing Palestine - Bussruter

Et intrikat transportsystem gjør det lett for bosettere på Vestbredden å komme seg inn og ut av Vestbredden og Israel uten å måtte forholde seg til at de bor på ulovlig okkupert land. Det er helt umerkelig. Legg særlig merke til reisetiden på framstillingen over.

For en palestiner derimot – og den andre veien – fra en palestinsk landsby eller by og inn til Jerusalem,  er det mer kronglete. For det første må man ha en spesiell tillatelse med mindre man har blått ID-kort, såkalt Jerusalem-ID. Og så må man gjennom Qalandia kontrollpost. For bussrutene, må vite, er kun for israelere.

Visualizing Palestine- Buss-segregering

Under er mine notater fra Qalandia kontrollpost etter en tur jeg hadde fra Ramallah til Jeruslaem i 2009.

———

Veien ut fra Ramallah heter ”Al Quds-gata”, det er veien som fører til Jerusalem.  I virkeligheten er det en blindgate som ender opp i en terminal av et checkpoint. Kun Jerusalem-registrerte biler med passasjerer med Jerusalem-ID kan passere i bil. Skal man til Jerusalem med kollektiv transport, må man gå av bussen før checkpointet, stå i kø inne på terminalen, gjennom ganger av gjerder, enveis svingdører av metallstenger, sluses gjennom en svingdør som låses og åpnes av soldatene inne i bodene sine. Noen ganger går den en halv runde og tre-fire personer kommer gjennom, avhengig av hvor mange man får pressa inn i hver ”trekant” av døra. Andre ganger går den mer enn en runde. Mens man venter på å komme gjennom er man vitne til de som må snu og gå tilbake fordi tillatelsene deres ikke er gyldige, eller gode nok, eller de har feil id-kort med. Når du er igjennom legger du bagasjen din på et bånd for gjennomlysning, og går bort til vinduet inn til soldatene. De ser deg ikke i øya, de snakker ikke til deg, stemmen kommer fra en høyttaler på skrå over deg. ”ID-kort!” Jeg holder opp passet mitt på den sida med israelsk visum. ”Picture!” Jeg blar om og viser bildet. Soldaten ser på meg så vidt. Ser litt forvirra ut og stiller et spørsmål, en fullstendig setning i stedet for enstavelses kommandoord. ”Where are you from?” Stemmen kommer fortsatt fra høyttaleren over meg, men det ser ut som han forventer et svar i verbal form. Jeg får meg ikke til å snakke. Lukker passet og viser han forsida på det. ”Norway” prega inn i rødt skinn mot en kald vindusrute i terminalen på Qalandia checkpoint. ”you can go”.  Jeg går.


Al Quds er det arabiske navnet på Jerusalem. På gateskilt står det  ירושלים (Yerushalayim) på hebraisk, Jerusalem på engelsk, og med arabiske bokstaver står det Jerusalem på samme måte som det skrives på hebraisk og i parentes står det Al Quds (آورشايم (القدس

———

Jeg skulle bare møte ei venninne som kom på besøk fra Norge den sommer-dagen i 2009. Arbeidere, studenter og skolebarn må foreta denne prosedyren hver dag. Til skole, til jobb, til universitetet. Hvis de kan. I sommervarme og vinterkulde. En metallisk stemme med kommandoord over høytaleren. Klikket i svingdøra når den åpner seg.

Lånt fra www.un-truth.com

Mer om Qalandia:

10. desember: veien til Jerusalem

Azzun Atme 2 CP 10.08.12 kl 0552 © Marie Brøske Söderström

For muslimer er Ramadan den store høytiden, like stor som jul er for oss. Mange drømmer om å dra til Jerusalem for å be fredagsbønnen i Klippemoskeen eller Al Aqsa-moskeen under Ramadan. Det er ikke alltid like lett. Dette bildet er fra en tidlig fredagsmorgen ved Azzun Atme kontrollpost nord på Vestbredden. Israel lettet på kontrollen under Ramadan i år, men det gjaldt kun Kalandia kontrollpost mellom Ramallah og Jerusalem. Disse håpet på å slippe gjennom her slik at de slapp å stå i kø i timesvis. De slapp ikke gjennom og måtte bare reise hjem igjen. De fortalte oss oppgitt at de aldri kom til å rekke fram i tide hvis de måtte krysse Kalandia istedet.

Madjed, 57 år.

Katarina og jeg ankommer Qalqiliya kontrollpost kl 0345 i dag. Mange har kommet lenge før oss. De er alle arbeidere som skal på jobb i Israel. Noen har tillatelse til å krysse fra kl 0400. Andre har tillatelse til å krysse fra kl 0700. To køer dannes, men de må alle gjennom samme port inn til kontrollposten. Noen legger papp på bakken og vender seg mot Mekka og ber. Kontrollposten ligger bak dem. Kl 0404 åpner svingdøra. Jeg står med ei hånd i lomma. Tommelen klikker på tellemaskina etter rytmen på metallet i døra mennene passerer gjennom.

01.07.12 kl 0358   © 2012 Marie Brøske Söderström

Menn venter ved den innerste delen av køen før selve kontrollposten. Snart åpner den og alle trenger seg foran den første svingdøra for å komme inn.

Klokka er kvart på seks. Jeg klikker fortsatt med hånda i lomma. En mann kommer mot oss og ber om å få snakke med oss. Han er bekymret for hvordan det skal gå med dem som ikke får krysse før kl 0700. Han forteller at det kommer til å bli særlig vanskelig under Ramadan, da vil alle helst begynne så tidlig som mulig slik at de ikke må jobbe så lenge i den varmeste perioden av dagen uten vann. Jeg forsøker å holde samtalen i gang samtidig som jeg prøver å følge med på hvor mange som passerer. Det blir for vanskelig, det han forteller krever full oppmerksomhet. Katarina får telleren. Madjed forteller.

30.07.12 kl 0605 © 2012 Marie Brøske Söderström

Madjed Abd el-Fatah Nazal er 57 år og har 16 barn. To sitter i fengsel, begge har blitt tatt inne i Israel uten tillatelse. Den ene har en dom på 16 mnd, den andre på 19 mnd. Ei datter ble bare 10 måneder. Den 14. mars 1988, under den første intifada døde hun av tåregass. En sønn fikk leukemi, han måtte på sykehus i Israel for å få cellegiftbehandling. For å kunne være sammen med sønnen under den tøffe behandlingen, fikk Madjed tillatelse til å være i Israel i denne perioden. Natten den 21. Januar 2007 kom israelske myndigheter til huset han sov i, de beskyldte han for å være der ulovlig og banket han opp. De slo han i hodet med en jernstang, og han fikk alvorlige hodeskader. Han tilbrakte fire måneder på sykehus og rehabilitering i Betlehem. Madjed viser meg et papir fra palestinske helsemyndigheter. Det eneste jeg forstår er tallet han peker på, 70%. Han sier han ikke får lov å jobbe. Jeg tror tallet betyr at han er 70% ufør. Han jobber likevel. 650 palestinere med kreft har hatt nytte av hans alternative medisin og kostholdsråd i forbindelse med cellegiftbehandling. Jeg forstår ikke alle eksemplene han kommer med, men jeg forstår at honning er en viktig del. Sønnen overvant kreften.

01.07.12 kl 1506 © 2012 Marie Brøske Söderström

En dag som ledsager

Egentlig hadde jeg store planer om å presentere dere for landsbyen Jayyous nå, men istedet kommer et innblikk i en dag som ledsager her. De siste tre dagene har vi vært i Jayyous for å lære om alle oppgavene teamet her har, og en tidligere ledsager fra Jayyous er her sammen med oss. Så antallet oppgaver for dagen er ikke helt representativt fordi vi normalt ville fordelt det mellom teamet, men det gir et innblikk i variasjonen av oppgaver. Jeg kommer til å skrive mer om alle de tre oppgavene seinere, så dette er kortversjonen.

La meg presentere fredag 22. juni som ledsager i Jayyous i grove trekk:

Oppgave 1 starter kl 0400. Jeg, Steve og Fabricia står opp for å dra til kontrollposten Azzun Atme. Her er oppgaven vår å stå ved kontrollposten og telle antallet som passerer. Vi teller menn, kvinner og barn og registrerer hvem som passerer, hvem som returnerer og hvem som blir nektet å passere. En arbeider ble nektet fordi han bare har tillatelse til å passere ved Qalqiliya kontrollpost, men ikke denne.

Habla Jordbruksport
– Bønder og arbeidere venter på å passere.

Oppgave nummer 2. Direkte fra Azzun Atme kontrollpost drar vi til en jordbruksport som heter Habla. Oppgavene ligner, men på jordbruksportene teller vi alt. Menn, kvinner, barn, hester, esel, traktorer, sykler osv. Også her registrerer vi passeringer inn, passeringer ut, og evt. personer som blir nektet. I dag ble en kvinne nektet fordi tillatelsen hennes gikk ut på dato i dag.

22.06.12 kl 0703 © 2012 Marie Brøske Söderström

Habla Jordbruksport
– Fabricia forsøker å holde tellinga.

Det som er felles for monitoreringen av jordbruksporter og kontrollposter er at vi rapporterer tallene til FN som bruker dem i sin statistikk. Hvis noe uvanlig skjer forsøker vi å få mest mulig informasjon og rapporterer det også.

Oppgave 3. Fredagsdemonstrasjon i Kifr Qaddum. I Kifr Qaddum møtte vi teamet fra Tulkarm og samarbeidet om oppgavene. Vi var delt i to, den ene gruppa var i bakgrunnen under demonstrasjonen i gata. Gruppa jeg var på satt inne hos en familie som bor helt i utkanten av landsbyen. Huset deres ligger mellom der den israelske hæren (IDF) står og demonstrantene. Jeg skal fortelle om landsbyen, familien i huset og demonstrasjonen neste gang vi er der fordi det blir for omfattende for denne gang. Det blir antagelig fredag om to uker.

Avslutter med et bilde av meg foran huset. Om to uker skal dere få bli med inn!

Kifr Qaddum
– Stille før stormen.

Ps. I dag har jeg bursdag. Etter at demonstrasjonen var ferdig og alle ledsagerne fra Jayyous og Tulkarm var samlet i huset sang de bursdagssang til meg – på 7 språk! Engelsk, norsk, arabisk, italiensk, spansk, zulu og svensk. Fint å ha bursdag i en internasjonal gruppe!