Mamma

Det er den internasjonale morsdagen i dag!

Hovedårsaken til at det ble veldig stille her på denne bloggen er at jeg ble mamma i midten av oktober i fjor. Det er ikke først og fremst fordi tida ikke strekker til, men fordi hjertet ikke gjør det. Plutselig forsto jeg de som sier at de ikke orker å vite, ikke orker å se. Det druknede barnet som bæres i land i Italia. Nepalske familier som har mistet alt de eier. Syriske flyktninger med tomme mager og øyne fulle av frykt. Det er ikke alltid plass til alt det som finnes der ute og som skjer med andre barn, andre steder, andre mødre. Likevel står jeg fortsatt for det, at vi innimellom må se, orke å ta det innover oss og tåle å kjenne den bunnløse fortvilelsen. For det er det som får oss til å gjøre noe, handle. Hvertfall innimellom.

Ofte er det den nære og den lille verden som aller mest trenger en mamma. Som trenger hele mammaen. Hele hjertet. Men disse små skal vokse opp og bli en del av den store verden. Så det er ikke så dumt om vi greier å gjøre noe med den også. For å gjøre det må vi se, må vi føle, må vi handle.

Låten Mamma av Marthe Valle setter så vakkert og sårt ord på akkurat dette. Hør på den.

(Hvis spilleren ikke virker kan den kjøpes i iTunes eller høres på Spotify)

Vær mammen som sier at alt går bra, pass på den lille verden. Men vit at den store verden er der, se den, ha håp for den. Gjør gode ting for den, la barna vokse opp og bli bevisste verdensborgere. Kanskje kan de være med på å gjøre den bedre for flere?

Gratulerer med morsdagen verdens mødre!

PS. Takk mamma, for at du ga meg en trygg liten verden å vokse opp i, og for at du også lot meg se, bli kjent med og ta del i en større verden.

Godt tima reklame.

Men litt dårlig tima innlegg. Det skulle vært publisert i slutten av mars. Det handler om vaksiner. Mens antivaksinedebatten raste for fullt i norske medier, dumpa dette brevet ned i postkassa mi.

UNICEF vaksine-reklame

«Hjelp et barn ti å få oppleve sin 5-årsdag. Et lite stikk til under 2 kr er alt som skal til!» sto det. Unicef var avsender og de villle ha penger til meslinge-vaksiner. Den samme uka skulle vi på 5 månederskontroll med vår lille pjokk. Gratis. På helsestasjonen like oppi gata. Hjelp for at han skal få oppleve sin 5-årsdag. Og 10-årsdag. Ja kanskje til og med sin 90-årsdag! Her kommer derfor en oppfordring til alle dere som syntes det var litt dumt med disse vaksinemotstanderne som fikk så mye oppmerksomhet. Og som også får barn som suser rett inn i det som antagelig er verdens best fungerende helsevesen. Kanskje vi kan betale «egenandelene» våre til noen andre?

Viktig plaster

Her ligger skatten vår med en av sine kanskje viktigste plasterlapper. Dose nummer to med vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og pneumokokksyktom. Han er fortsatt for liten for meslingevaksinen. Den får han når han er 15 måneder. Fram til da er han avhengig av god flokkimmunitet. I dag skal jeg somle meg til å betale det unicef ønsket seg. Vaksine mot meslinger til 180 barn. 354 kroner. En symbolsk egenandel for meg. En livsviktig forsikring og beskyttelse for de barna som får den.

Hvis ganske mange betaler littegrann til en organisasjon som driver vaksineprogram rundt omkring i verden hver gang sitt eget barn får ei vaksine, så når vi veldig mange barn! Kanskje trenger man en påminner fra unicef samme uka som vaksinene skal gis, men kanskje, hvis du bestemmer deg for det nå – så husker du det neste gang ditt barn får et viktig stikk og en liten plasterlapp på låret. Det er flere å velge mellom, bare klikk på bildet:

StivkrampevaksineKjøleboksMeslingvaksine

Takk for påminnelsen denne gangen unicef! Jeg har bestemt meg. Minst 150 andre barn skal få et livsviktig stikk hver eneste gang mitt får ett.