12. desember: til en stengt port.

Samboeren min, Eirik, har også vært ledsdager. Han var i Yatta, South Hebron Hills fra februar til april i 2013. Når jeg dro for å besøke han var han på besøk på «min» plassering, Jayyous. Der var mye ved det samme. Lørdag morgen var fortsatt dagen for å monitorere Falamya jordbruksport. Det er rart hva man kan få seg til å tenke med nostalgi på, men jeg hadde savna turen til Falamya grytidlig på lørdagsmorgenene. Så etter å ha kommet meg fra flyplassen til Jayyous, tok jeg med meg Eirik på en halvtimes spasertur til Falamya. Der skulle to av ledsagerne på det nåværende teamet være, men vi kom til en stengt port og ingen ledsagere.

2013 - 6. april - Falamya jorbruksport © Marie Brøske Söderström

Bøndene og arbeiderne som skulle inn (ut?) for å jobbe på jorda og som fortsatt sto og ventet kunne fortelle at den hadde vært stengt hele morgenen. Vi henvendte oss til soldatene. Hva var grunnen? Når kom den til å åpne? Den kom ikke til åpne i dag. De kunne ikke si noe om når den skulle bli åpnet igjen. De kunne også fortelle at den var stengt fordi noen hadde tent på porten i går. Sånn vandalisme kan vi ikke ha noe av. Straffen: den skal hvertfall være stengt hele dagen.

Mange bare står og venter. Nye kommer til. Den skulle jo egentlig vært åpen hele dagen. Fra 0700-1900. Men den åpner ikke. Folk er sure. Snakker om hvilke idioter som kan ha gjort det. Om at det sikkert er unggutter fra Jayyous som har gjort det i protest mot muren. Jeg skjønner at de er frustrerte. Det handler jo om å livnære seg. Om å få vannet – høstet – gjett sauene – levert varer.

2013 - 6. april - Falamya jordbruksport © Marie Brøske Söderström

En eldre dame sitter stille, sier ingenting, venter. Mon tro om det var hun som tente på?

———

Etter at gårsdagens innlegg om Azzun Atma var publisert, kom jeg på hva det egentlig skulle handle om. Nemlig beskjeden om at kontrollposten Azzun Atme 1 igjen er operativ. At innbyggerne igjen er isolert fra resten av Vestbredden. Nå er de i tillegg omringet av muren. Og arbeiderne som vi pleide å telle på Azzun Atme 2 om morgenene, og de få vi kunne hjelpe – antagelig nå ikke kom seg dit engang. Har de fått tillatelse til å passere gjennom terminalen i Qalqiliya? Og hva med skolebarna? Og lærerne? I oppdateringen fra EAPPI står det mer om konsekvensene av at kontrollposten igjen er bemannet og kontrollert.

———

Jeg kan godt tåle å komme til en stengt port en dag. Men hvor mange stengte porter kan palestinas sivilbefolkning tåle?

God tur!

Som man reder ligger man.. Samboeren sitter nå på flyet mot Istanbul, og så videre til Tel Aviv i natt. Det er min tur å være hjemme og hans tur til å bruke tre måneder til å se, lære, oppleve, forstå, misforstå, le, gråte og bli forundret i Palestina. Som ledsager er han plassert i Yatta, South Hebron Hills. Et område det skjer mye i for tiden. Jeg har skrevet derfra i innlegget Soldatene kom og ødela hjemmet mitt.  Hvis du vil oppdatere deg på hva som har skjedd kan du kikke på Johan sin blogg, En vinter på Vestbredden.

Eirik vil oppdatere oss på hva som skjer der nå og tre måneder framover på bloggen Murer og Mennesker. Oppfordrer alle til å følge med!

God tur!

Offisielt ledsager!

I går (torsdag 28. juni) hadde vi «handover»-seremoni hvor ledsagerne fra sommer-teamet ga ansvaret videre til oss. Seremonien fant sted i St. George Anglican Cathedral i Øst-Jerusalem. Det var en veldig fin seremoni, godt å markere overgangen. Fire lokale kirkeledere var til stede og holdt taler og ønsket oss lykke til. Kata fra EAPPI ledet allsang;

I am like an olive tree, my roots are in the land. I must give it love and care so I will save my land. Come my dear friend let us dance around the olive tree. Come my dear friend let us sing beneath the olive tree.

Ledsagerne fra sommer-teamet tente et lys og ga flammen videre til de nye teamene. Steve er den som har vært igjen fra Jayyous-teamet, han har overført både ansvar og mye kunnskap til oss som skal være her de neste tre månedene.

«Stafettpinnen» gis viderere.
Fra venstre: Steve, Fabricia, Doctor, Marie og Katarina.

Etter seremonien fikk vi telefoner og nøkler før vi spiste lunsj med sommer-teamet og de ansatte på EAPPI-kontoret i Jerusalem. Deretter var det klart for avreise til plasseringene.

Team Jayyous er klare til å sette i gang!
Fra venstre: Fabricia, Doctor, Marie, Katarina.

Vi ankom Jayyous i går ettermiddag, og brukte kvelden på å planlegge resten av uka. I dag tidlig har jeg og Doctor monitorert Habla Jordbruksport mens Katarina og Fabricia var på Azzun Atme kontrollpost. Så nå er vi altså i gang!

Ps. Glemte å ta med kamera på morraskvisten i dag, men det ligger et bilde fra Habla på twitterprofilen min.