Endelig (?) solbrent!

Hele forrige uke var alle ledsagerne i gruppe 44 på «Mid Term Orientation Week» i Israel. Vi bodde noen netter i Jerusalem og noen i Haifa. I Haifa benytta jeg meg av muligheten til å ligge en hel dag på stranda, noe jeg nok ikke burde gjort, det er ubehagelig å sitte 4 timer på en buss når hele baken og ryggen er mørkerød. Men det gjorde nok godt likevel – når vi er her får vi bare sol på underarmene, ansiktet og føttene. Jeg må ha vært et merkelig syn!

Under denne uka har vi møtt flere israelere og besøkt steder i Israel for å lære mer om deres perspektiv og deres opplevelser. Tal fra New Profile var en av dem. I tillegg var dette på programmet:

  • Besøk til den israelske bosettingen Efrata som ligger utenfor Betlehem på okkupert territorium. Der møtte vi Bob Lang som leder det religiøse rådet i Efrata.
  • Tur til Sderot, en israelsk by/kibbutz som ligger like ved Gazastripen, og i perioder har blitt beskutt daglig med raketter derfra. I Sderot møtte vi Nomika Zion fra «The Other Voice», en helt fantastisk dame. Gaza-Sderot er et nettbasert kunstprosjekt som følger ulike mennesker på begge sider av separasjonsbarrieren. Andre nettsteder om Sderot: Hope for Sderot, American Friends of Sderot, SderotMediaCenter. Andre nettsteder om Gaza: Gaza Net, Ship to Gaza, The Free Gaza Movement.
  • Besøk hos Mossawa Center i Haifa, som jobber mot rasisme i Israel og fokuserer på diskriminering av den arabiske minoriteten som bor der.
  • Foredrag med New Profile i Haifa.

Jeg skal skrive et innlegg både fra Sderot og Efrata, men de kommer litt etterhvert. Anbefaler å gå inn og se på de forskjellige nettsidene. Jeg har ikke sett så nøye på de fra Sderot og Gaza, men jeg tror de forskjellige narrativene og perspektivene som kommer til uttrykk fra de to sidene kan være interessante å kikke på fordi de er så ulike.

Haifa 31.07.12 kl 2141 © Marie Brøske Söderström

Utsikt over Haifa fra hagen til klosteret (og hotellet) vi bodde på.

Tal, 28 år.

Haifa 01.08.12 kl 1220 © Marie Brøske SöderströmTal Matalon er israelsk, født og oppvokst i Haifa, en havneby nord i Israel. Hun er nettopp ferdig med en bachelorgrad i hebraisk og engelsk lingvistikk. Vi møtte henne i Haifa der hun var med på et foredrag om «New Profile». Tal er militærnekter. Det er ikke så lett i Israel. Hennes historie var spesiell og rørte noe ved meg. Jeg tenker ofte på det – at hvis jeg var født her, av israelske foreldre, så ville jeg ikke hatt noe valg. To år av livet mitt måtte jeg brukt i den israelske hæren. Jeg måtte stått på kontrollpostene og kontrollert traktorer og esler, jeg måtte kanskje være den som braste inn i et palestinsk hjem midt på natta og revet alt ut av kjøkkenskapene, jeg måtte kanskje trykket på knappen som sendte fosforbomber ned mot sivile i Gaza. Jeg håper jeg hadde hatt Tals mot og styrke og sagt nei. Men veien fra å ta et valg om å ikke bli med i hæren til å faktisk la være er ikke lett.

Tal begynner sin fortelling fra hun var 4 år og startet i barnehagen. Det er, i følge henne og Ruth, den andre foredragsholderen, da indoktrineringen starter. I barnehagen. Hvert år pakket de sukkertøy som ble sendt til soldater i tjeneste. Hun tenkte at en dag, en dag er det jeg som er soldaten og får tilsendt godteriene. Det gleder jeg meg til! Men omtrent når hun var 14 år skjønte hun at det var ikke dette hun ville.

En del av presentasjonen fra New Profile om militariseringen av det israelske samfunnet. Jeg anbefaler virkelig å ta en titt på hele presentasjonen, den ligger som PDF og online på nettsidene deres her.

For å få slippe militæret i Israel må man kunne bevise at man er pasifist eller av andre samvittighetsgrunner ikke kan tjene i hæren. Det gjør man foran et militært tribunal. Ingen kan være med for å representere deg og alt står og faller på hvordan du svarer for deg. I 2001, ti dager før Tal skulle tale sin sak for militærtribunalet, sprengte en selvmordsbomber seg i lufta på en restaurant i Haifa. To av hennes klassekamerater ble drept. Det blei ei ekstra vanskelig tid for Tal. Når elevene tente lys på skolen var det plutselig ingen som snakket til henne. Ryktene gikk, Tal skulle ikke i militæret.

Under hennes høring stilte de blant annet spørsmålet – Hva om noen i din familie eller venner blir drept av terrorister? Tal fortalte dem at det nylig hadde skjedd og at det selvfølgelig var vanskelig og tungt, men det endret ikke hennes standpunkt, hun ville likevel ikke tjene i hæren. Oppfølgingsspørsmålet Tal som 17-årig, nå også venneløs, videregående-elev fikk, var – Føler du deg ikke skyldig? Jeg syntes det var hjerteskjærende å høre henne fortelle. Hvordan kan en 17 år gammel jente fra Haifa være skyldig i at noen helt andre utfører et angrep på en restaurant? Bare fordi hun i framtiden ikke ønsker å tjene i den israelske hæren. Skulle det kunne ha endret på det at mange mistet livet i angrepet i Haifa?

Tak fikk først et vedtak der det sto at hun var udyktig i tjeneste. Men hun ga seg ikke, hun ville ha det svart på hvitt at hun var fritatt av samvittighetsgrunner fordi hun var pasifist. Til slutt fikk hun heldigvis det.

New Profile er en organisasjon som jobber med å hjelpe ungdom som ikke vil i militæret med nettop det. De kurser dem i hvordan de bør svare og gir dem eksempler på spørsmål de kan få. De arrangerer sommerleire hvor ett av målene er å gjøre israelere bevisste på hvor militarisert samfunnet i Israel er. De støtter israelere som sitter i fengsel fordi de har nektet å tjene i militæret. Jeg anbefaler virkelig å gå inn på nettsidene deres og lese mer. Sidene er i en endringsprosess, men det ligger mye informasjon der likevel.