23. desember: velkommen du som vi ser så gjerne!

Du grønne, glitrende tre – god dag!

Juletreet står i snøen utafor kjøkkenvinduet, og i kveld skal det inn. Vi skal pynte, ha den årlige diskusjonen om hvorvidt det skal glitter på eller ei og om hvilke lys vi faktisk alltid har brukt. Det er rett og slett en av de triveligste kveldene i jula, nesten. Men luka i dag skal handle om et annet grønt og glitrende tre – oliventrærne. På våren, når nye blader skyter, glitrer de i sola som om de var laga av sølv.

2013 - 12. november - olivenplukking © Marie Brøske Söderström

Olivenhøsten er en av årets store begivenheter. Alle er samlet og i arbeid ute på jorda. Jeg har alltid bomma med tida på året jeg har vært der, og i år kom jeg bare et par uker for seint. Men jammen hadde ikke den fine familien venta med to av trærne slik at jeg fikk en liten smakebit av oliven-sesongen. Her er eldstebror i full sving med å riste olivenen ned. (Den hvite rekka på åskammen i bakgrunnen er ei bosetting).

2013- 12. november - årets oliven © Marie Brøske Söderström

Olivenolje er ei viktig livsåre både i det palestinske samfunnet og i kostholdet. De aller fleste familier har trær, plukker oliven på høsten og leverer til landsbyens eller storfamiliens egne olivenpresse. Store plastkagger med olje er å finne hos de fleste. Ofte plukker hele storfamilien samlet og årets olje fordeles etter behov og størrelse på de enkelte husholdningene. Har man mer enn man trenger kan det komme godt med til dårligere år, eller det selges og gir kjærkommen ekstrainntekt. Noen produserer også i stor skala og i hovedsak til kommersiellt bruk, slik som Neif som jeg møtte sommeren 2012, men det er vanskelig og krevende å få til å  eksportere de gyldne dråpene.

2012 - 11. september - Jayyous © Marie Brøske Söderström

Trærme kan bli hundrevis, tilogmed tusenvis av år gamle. Det tar rundt fem år før de bærer frukt, og nesten en generasjon før de virkelig gir tilbake i rikelig monn. Trærne går i arv og det er ikke veldig vanlig å kunne kjøpe land med modne trær. Noen familier har trær som ble plantet under det ottomanske imperiet, og det hevdes at oliventrærne i Getsemane hage sto der under Jesu’ tid. Men ikke alle får stå.

Visualizing Palestine - Olive Harvest

Sorgen er voldsom og dyp når de raseres. Av bosettere som tenner på, bulldosere som river de opp med jorda, vandaler som knekker de unge trærne og bryter av greiner på de eldre, eller når muren skiller eier og trær fra hverandre. Det skjer hele tiden. Ett av nyhetsbrevene mine fra 2012 handlet om Oliventrær som trussel eller beskyttelse? Det er ingen ende på alle de som blir fratatt trærne sine på forskjellig vis og av forskjellige grunner. FN har laget en case study som viser «The Impact of Israeli Settler Violence on the Palestinian Olive Harvest«.

2012 - 5. juli - Yatme © Marie Brøske Söderström

Men – tilbake til kvelden før kvelden og et lite apropos til juletreet som skal pyntes snart. Nød lærer naken kvinne å spinne – og langvarig konflikt, ønske om å bli sett og husket på – lærer palestinere å formidle sitt budskap på en god og alternativ måte! Her representert ved et juletre fra Betlehem.

 

4. desember: meningsløs vandalisme

Yatme 05.07.12 kl 1408 © Marie Brøske Söderström

Yngste generasjon av familien Snobar fra landsbyen Yatme nord på Vestbredden står foran ett av oliventrærne til sin far. Alle familiens 120 oliventrær ble vandalisert av bosettere 5. juli i år. Les mer om oliventrærnes betydning i Palestina, familien Snobar og andre palestinere som har fått rasert olivenlundene sine i nyhetsbrevet mitt fra i sommer som ligger her.

Dette er ikke en bosetting, det er ingen okkupasjon.

Efrata 30.07.12 kl 1700  © Marie Brøske SöderströmHalvveis i oppholdet som ledsagere var alle ledsagere i gruppe 44 på Mid Term Orientation Week. En av postene på programmet var et besøk til vi bosettingen Efrata hvor vi møtte lederen for det religiøse rådet der, Bob Lang. Han kommer opprinnelig fra USA, men har bodd i Israel de siste 37 årene. Det var et interessant møte. I følge Bob er Efrata et samfunn (community) som håper å få status som by. Det ligger midt mellom Betlehem og Hebron på Vestbredden og er en bosetting som er ulovlig under internasjonal lov (Genevekonvensjon 4, artikkel 49).

Efrata ligger inne i den orange sirkelen. Lengst til venstre i bildet ser man FN’s delelinje (den grønne linjen). Den røde linjen rett ved Efrata er planlagt rute for separasjonsbarrieren. Alt som er lilla i kartet er bosettinger, eller planlagte utvidelser av bosettinger. Kilde: UN OCHA oPt

Men Bob er ingen bosetter, han er en innbygger. Stedet han bor er ingen bosetting, det er et samfunn. Bosetterne er bruer til fred i følge Bob. Jeg er uenig. I følge Angela Godfrey-Goldstein fra blant annet ICHAD og Machsom Watch, er bosetterne per i dag det største hinderet til fred. I følge en rapport fra FN, har bosettervolden økt med 32% fra 2010 til 2011 og med 144% fra 2009 til 2011. Når jeg tenker på Fahime i Azzun Atme som mister jorda si fordi bosettingen i nærheten vil ha en mur, og på Neif som ikke tør å sende barn og barnebarn på markene i frykt for at de skal bli angrepet av bosettere, og på Badi i Yatme som fikk alle sine oliventrær rasert av bosettere, så er det vanskelig å akseptere Bobs idé om at de er en bru til fred.

Efrata 30.07.12 kl 1540 © Marie Brøske Söderström

Bob viser og forteller. Jeg skulle likt å sammenlikne hans kart-bok over Israel/Palestina med UN OCHA sine kart-bøker over det samme området.

Under spørsmålsrunden etter foredraget, drista jeg meg til å spørre Bob om hva innbyggerne i Efrata synes om at deres samfunn ansees som ulovlig under internasjonal lov. Her er Bobs svar i noe forkortet versjon, jeg sender gjerne lydklippet i full lengde til den som måtte ha interesse av det.

First of all, we are not illegal under international law. That’s a lie who gets repeated (…) it’s a lie, ok? We’re legal under international law a hundred percent, wheter you like the fact that we are here or not, that’s one question, but under international law, there is nothing illegal about jews living here. [her stotrer jeg fram «ehm, no but on occupi..»] We’re not occupying! We’re not occupying. Let’s look to understand. Important ones. The last legal before Israel was here, the last legal control of this land was the british mandate. The world recognizes the british mandates control in this area. The british mandate said – We are leaving here on may 1948. The UN came up with a partition plan, that partition plan was cast by the UN assembly, was not something that was forced upon the poplulations. (…). The parties at the time, it was something that we accepted, the arabs living here, plus the arab countries that surround us, did not accept the state of Israel. And they attacked. Ok? Jordan then came under control through the armistice of 1949 of Judea and Samaria or the West Bank. Jordans control of Judea and Samaria was recognized by Britain and by Pakistan. Not even the arab league recognized their control over this land. Israel came under control of this land in 1967, in a defencive war, not an offencive war, we were attacked. ?? told the jordanians not to get involved, but they attacked. We took over Judea and Samaria, so under international law we did not occupy this from a sovereign. Jordan wasn’t a recognized sovereign here, but we took it over. Not in an offensive war that we started, but a defencive war that was forced upon us. So under international law we are also not the occupier. Even if this was a sovereign that was here, but there wasn’t a sovereign here. So we are not occupiers, and this is not an occupation. Whether you believe that we should be here or not, is a second question. But under legal terms, we are not an occupier and this is not an occupation. Ok? That’s the term that everyone throws out there – Israel is illegal occupying the West Bank. Ok? We’ve talked about the term West Bank, and now we have talked about the term occupation. Israel administers Judea and Samaria.

Jeg ble litt målløs der jeg satt, men ok. Han svarte ikke på spørsmålet, men svaret hans gjorde i grunnen det. For innbyggerne i Efrata er det ikke relevant hva verdenssamfunnet mener, de vet at det ikke stemmer, deres sannhet er en annen. Selv om grunnlagene for  samtalen er så forskjellig at det blir litt «god dag mann! – økseskaft», var besøket i Efrata og møtet med Bob Lang viktig og nyttig. Det at virkelighetsforståelsene er så forskjellige og motsettende er nødvendig å vite. Når det gjelder Bob Lang, en utdannet, bereist og intelligent mann, så klander jeg han, han vet at det finnes en annen sannhet enn den han lever etter. Men når det gjelder barna som vokser opp i den virkeligheten og med den sannheten Bob formidler, og som ikke eksponeres for den andre sannheten, så kan man ikke klandre dem. De har ikke valgt sine foreldre, det er det ingen som har. Men jeg håper at Bobs barn, eller kanskje barnebarn, en gang kan si det samme som Bob, men at sannheten er delt og at palestinerne nyter den samme friheten.

Abu Zuhdi, 65 år.

Azzun Atme 08.08.12 © Marie Brøske Söderström

Abu Zuhdi er Fahimes mann. Han er en av tre brødre i en søskenflokk på tilsammen 3 brødre og 6 søstre. Jorda vi besøkte sist vi var her, tilhører stort sett denne storfamilien. Abu Zuhdi har tilsammen 77 dunum land. 40 har han mistet for lenge siden, da bosettingen Oferit ble etablert. Inntil relativt nylig hadde de tilgang til noe av jorda gjennom en jordbruksport, men den ble stengt for noen år siden. Bosettingen ligger på jorda hans og bakenfor står fremdeles mange av de 300 oliventrærne han hadde der. Med den nye muren mister han ytterligere 25 dunum med land. Han sitter igjen med 7 på deres side av muren.

Da vi var der sist, den 17. juli, visste de ennå ikke om separasjonsbarrieren kom til å ta form som gjerde eller betongmur. I det vi kom kjørende 8. august, så vi betongen snegle seg nedover åssiden mot deres jord.

Azzun Atme 08.08.12 kl 1557 © Marie Brøske Söderström

Det var trist å se. Når Fahime, Abu Zuhdi og ei av døtrene deres kom, spurte jeg Fahime om hvordan det gikk med henne. «Jeg kom i går, gråt, og dro hjem igjen.» Det er tydelig at hun er fortvilet. Og det er ikke vanskelig å forstå. Utover tapet av land i seg selv, er nå deres største fortvilelse at separasjonsbarrieren tar form som betong. Det betyr at sannsynligheten for at de får en jordbruksport for å kunne fortsette å dyrke de 25 dunumene med land nå er minimal.

Azzun Atme 08.08.12 kl 1612 © Marie Brøske SöderströmDe tar oss med bort til grøfta og veien som er starten på barrieren. De vil vise oss det flotte treet med den svale skyggen hvor de så ofte satt og drakk te. Ved siden av sto den lille stua deres, nå ligger det bare rester av betong og forvridd armeringsjern igjen. På vei bort går vi langs veien som snart vil ligge bak 8 meter høy betong. Noen ymter frampå at det kanskje ikke er lov og at vi ikke burde gå der. Kontant kommer det fra Fahime «Dette er min jord, jeg går hvor jeg vil!»

.

Azzun Atme 08.08.12 kl 1615 © Marie Brøske Söderström

Abu Zuhdi ser på området hvor stua deres sto.

Vi blir litt målløse der vi sitter i skyggen under treet. Kan vi gjøre noe? Jeg vet ikke. I dag skal vi spørre en av bøndene i Jayyuos om hvordan de gikk fram for å få jordbruksportene her. Kanskje kan vi legge press på noen, men tida er så knapp. Abu Zuhdi tror det tar omtrent 10 dager til betongen står mellom dem og jorda si. Mellom dem og den svale skyggen ved fikentreet. Når muren står der kan de ikke engang se det.

Azzun Atme 08.08.12 kl 1702 © Marie Brøske Söderström

Treet vi satt under er det som ligger omtrent midt i bildet. I bakgrunnen ser man bosettingen. Muren kommer til å gå der man skimter en vei som bryter det grønne i bildet.

Både Abu Zuhdi og Fahime er født i 1948, året den palestinske katastrofen – al Nakba, og opprettelsen av den israelske staten, skjedde. Abu Zuhdi kom i januar, før katastrofen, Fahime i november, etter katastrofen. Nå opplever de begge en ny katastrofe, i en alder av 65 år. Hvor lenge kan dette fortsette?

Azzun Atme 08.08.12 kl 1618 © Marie Brøske Söderström

Enn så lenge kan Abu Zuhdi, far til 9, ta en pust i bakken under dette treet. Hvordan han om noen uker blir en «sikkerhetstrussel» forstår jeg ikke.