10. desember: Fred, frihet og menneskerettigheter.

Tre ord, tre verdier. Vi kan vel alle være enige om at de er gode og at vi gjerne vil ha de.

Fred: I dag får OPCW Nobels fredspris for sitt arbeid mot kjemiske våpen. En utrolig viktig jobb. Gratulerer! For 20 år siden, i 1993 fikk Nelson Mandela fredsprisen sammen med Frederik Willem de Klerk for arbeid for fred og forsoning i Sør-Afrika. Året etter, i 1994 fikk Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin fredsprisen for «their efforts to create peace in the Middle East» (www.nobelpeaceprize.org).

Nobels FredsprisYasser ArafatShimon PerezYitzhak Rabin

Neste år har det gått 20 år siden de fikk fredsprisen. I år er det 20 år siden de signerte Oslo-avtalen. Den skulle vise vei til fred. Bare han i midten lever i dag. Til gjengjeld er han også Israels president. Yitzhak Rabin ble drept to år etter avtalen. I disse dager gjøres det undersøkelser av Arafats levninger for å avklare om han ble drept eller ei. Men hvordan gikk det med freden? Heldigvis har Visualizing Palestine gjort jobben med å framstille de siste 20 årene på en måte som gjør at man kanskje forstår. Kildene til innholdet i den grafiske framstillingen er blant annet FN-organ som UNRWA og UNOCHA og israelske organisasjoner som B’tselem og Peace Now. La oss ta en titt på hvordan det har gått i disse 20 årene:

Infographic 20 years of Oslo

Det er for mange ting å ta tak i her. Sjøl synes jeg framstillinga av nye enheter som er bygget i bosettinger versus palestinske hjem som er revet sier mer enn nok. Jeg kan mest om hverdagen til palestinere i dag og ikke så mye om gangen i forhandlingene (og ikke minst hva som skjedde på gangen under forhandlignene), men det er det andre som kan. For videre lesning anbefaler jeg publikasjoner av Hilde Henriksen Waage, Norges fremste ekspert på forhandlinger mellom Israel og Palestina, og på fraværet av freden.

Frihet: I dag tar Sør-Afrika farvel med sin landsfader. Verden tar farvel med et stort forbilde og en stor mann. Hans frihet gjorde det mulig. La oss håpe og jobbe for at vi får flere som han. Nelson Mandela var en frihetskjemper, en politisk fange, en millitær leder, en politsk leder, en samlende leder, en forsondende leder.

I 1997 sa Nelson Mandela: «…our freedom is incomplete without the freedom of the Palestinians…» i 2013 sier en palestinsk politisk fange: «Our freedom seems possible because you reached yours». Hvis du ikke har lest brevet håper jeg du tar deg tid.

Menneskerettigheter: På toppen av fredsprisutelingen og avskjeden med Nelson Mandela – er det også FN’s menneskerettighetsdag i dag. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt den 10. desember i 1948. Når jeg leser noen av artiklene i erklæringen og har palestinere jeg har møtt og situasjoner jeg har opplevd i tankene, ja da får jeg faktisk vondt i magen.

2012 - 3. september - Izbet at Tabib © Marie Brøske Söderström

Vi er heldige som har de. To ord – fred og frihet. Det tredje ordet er ikke noe man har eller ei, det er våre universelle rettigheter i kraft av å være menneske. Vi er heldige som har en stat som ivaretar våre. Måtte alle mennesker få oppleve den tryggheten, den friheten, den freden.

Hvis de river skolen vår, skal vi sitte på ruinene og ha timer.

Ordene kommer fra 12 år gamle Nidal som går i sjuendeklasse. Skolen han går på ligger i den palestinske landsbyen Izbat at Tabib, nord på Vestbredden. Den ble påbegynt i 2005 og i 2007 startet de første elevene på skolen. I dag går det 48 elever fra første til sjuendeklasse på skolen.

Izbet at Tabib 02.09.12 kl 1112 © Marie Brøske Söderström

Elever er på vei inn til skolen etter en pause.

Da Oslo-avtalen ble signert var denne landsbyen en av 127 palestinske landsbyer som ikke var på det israelske kartet som dannet grunnlaget for avtalen. Alle disse landsbyene ligger i nå i Område C og er ikke anerkjente av israelske myndigheter. Det gjør at det er tilnærmet umulig å få byggetillatelser og svært mange av bygningene i Område C har rivningsordre. I Izbat at Tabib gjelder det 33 av husene, skolen, landsbystyrets forsamlingslokale, og en klinikk.

Izbet at Tabib 02.09.12 kl 1135 © Marie Brøske Söderström

Alle elevene har fått udelt nye sekker fra selvstyremyndighetene i samarbeid med UNICEF.

«De» som kanskje kommer og river skolen til Nidal er de israelske myndighetene, og den siste rivningsordren kom tirsdag 28. august, og hadde bare tre dagers varsel. Skolestart i Palestina var i år søndag 2. september. Barna ble kjemperedde for skolen sin og landsbyrådet satte i gang maskineriet for å prøve å redde skolen. Per i dag har advokaten deres fått til en utsettelse til 19. september, men skolen står fremdeles i fare for å rives. Den lokale komiteen for folkelig motstand og landsbyrådet har satt opp telt foran skolen, hvor det til enhver tid er noen til stede. Barna har skrevet plakater og pyntet med flagg.

Izbet at Tabib 03.09.12 kl 1117 © Marie Brøske Söderström

Barna håper det er mulig å få endre avgjørelsen slik at de kan fortsette å gå på denne skolen. Rektoren forteller oss at det særlig er jentene det vil gå ut over hvis de må dra til en skole lengre unna. Da er faren stor for at de eldste jentene vil bli tatt ut av skolen fordi de ikke får dra så langt hjemmefra, og det er også økonomiske konsekvenser fordi familiene da må betale transport for de av barna som er skoleelever.

Izbet at Tabib 02.09.12 kl 1212 © Marie Brøske Söderström

En fornøyd førsteklassing som har fått ny sekk av mamma til første skoledag.