Madjed, 57 år.

Katarina og jeg ankommer Qalqiliya kontrollpost kl 0345 i dag. Mange har kommet lenge før oss. De er alle arbeidere som skal på jobb i Israel. Noen har tillatelse til å krysse fra kl 0400. Andre har tillatelse til å krysse fra kl 0700. To køer dannes, men de må alle gjennom samme port inn til kontrollposten. Noen legger papp på bakken og vender seg mot Mekka og ber. Kontrollposten ligger bak dem. Kl 0404 åpner svingdøra. Jeg står med ei hånd i lomma. Tommelen klikker på tellemaskina etter rytmen på metallet i døra mennene passerer gjennom.

01.07.12 kl 0358   © 2012 Marie Brøske Söderström

Menn venter ved den innerste delen av køen før selve kontrollposten. Snart åpner den og alle trenger seg foran den første svingdøra for å komme inn.

Klokka er kvart på seks. Jeg klikker fortsatt med hånda i lomma. En mann kommer mot oss og ber om å få snakke med oss. Han er bekymret for hvordan det skal gå med dem som ikke får krysse før kl 0700. Han forteller at det kommer til å bli særlig vanskelig under Ramadan, da vil alle helst begynne så tidlig som mulig slik at de ikke må jobbe så lenge i den varmeste perioden av dagen uten vann. Jeg forsøker å holde samtalen i gang samtidig som jeg prøver å følge med på hvor mange som passerer. Det blir for vanskelig, det han forteller krever full oppmerksomhet. Katarina får telleren. Madjed forteller.

30.07.12 kl 0605 © 2012 Marie Brøske Söderström

Madjed Abd el-Fatah Nazal er 57 år og har 16 barn. To sitter i fengsel, begge har blitt tatt inne i Israel uten tillatelse. Den ene har en dom på 16 mnd, den andre på 19 mnd. Ei datter ble bare 10 måneder. Den 14. mars 1988, under den første intifada døde hun av tåregass. En sønn fikk leukemi, han måtte på sykehus i Israel for å få cellegiftbehandling. For å kunne være sammen med sønnen under den tøffe behandlingen, fikk Madjed tillatelse til å være i Israel i denne perioden. Natten den 21. Januar 2007 kom israelske myndigheter til huset han sov i, de beskyldte han for å være der ulovlig og banket han opp. De slo han i hodet med en jernstang, og han fikk alvorlige hodeskader. Han tilbrakte fire måneder på sykehus og rehabilitering i Betlehem. Madjed viser meg et papir fra palestinske helsemyndigheter. Det eneste jeg forstår er tallet han peker på, 70%. Han sier han ikke får lov å jobbe. Jeg tror tallet betyr at han er 70% ufør. Han jobber likevel. 650 palestinere med kreft har hatt nytte av hans alternative medisin og kostholdsråd i forbindelse med cellegiftbehandling. Jeg forstår ikke alle eksemplene han kommer med, men jeg forstår at honning er en viktig del. Sønnen overvant kreften.

01.07.12 kl 1506 © 2012 Marie Brøske Söderström

Velkommen til Jayyous!

Tirsdag 19. juni fikk vi endelig reise til Jayyous og besøke plasseringa vår.

Våre første små skritt i Jayyous.

Jayyous er en landsby med ca 3500 innbyggere som ligger nord på Vestbredden. De store byene som ligger nærmest er Qalqiliya og Nablus. Innbyggerne i landsbyen er i hovedsak bønder, men da separasjonsmuren ble bygget i 2002 mistet de 75% av jorda som tilhører innbyggerne der. Jorda ligger nå i det som kalles ”sømsonen”, det vil si på palestinsk side av ”den grønne linjen”, grensen som er anerkjent av FN, men på israelsk side av separasjonsbarrieren. Dette rammer innbyggerne i Jayyous svært hardt da mange er avhengige av inntekten og maten jorda byr på. I sømsonen ligger også 4 av landsbyens 6 vannkilder, som har gjort vannsituasjonen vanskelig.

Kartet under er en oversikt over Qalqiliya-regionen, Jayyous er ringet rundt med oransje. Hvis det er vanskelig å se detaljene og forklaringene kan det lastes ned fra UNOCHA sine nettsider under Qalqiliya, der finnes også detaljerte kart over andre områder på Vestbredden.

Situasjonen landsbyen er i er vanskelig, men menneskene der er gjestfrie og ønsker oss varmt velkommen. Den første kvelden var rett og slett ganske fantastisk. Vi var invitert på middag hos Abu Azzam, hvor vi fikk servert, blant mange andre ting, min favorittrett i det palestinske kjøkken – «Warak Dawali». Det er ris, kjøtt og diverse krydder rullet inn i vindrueblader og kokt i kraft. Det var veldig godt!

Jeg tar gjerne i mot spørsmål om landsbyen og de forskjellige hindringene og portene. Anbefaler å ta en titt på kartet i høy oppløsning – der finner dere kontrollpostene og jordbruksportene vi skal monitorere også.