10. desember: veien til Jerusalem

Azzun Atme 2 CP 10.08.12 kl 0552 © Marie Brøske Söderström

For muslimer er Ramadan den store høytiden, like stor som jul er for oss. Mange drømmer om å dra til Jerusalem for å be fredagsbønnen i Klippemoskeen eller Al Aqsa-moskeen under Ramadan. Det er ikke alltid like lett. Dette bildet er fra en tidlig fredagsmorgen ved Azzun Atme kontrollpost nord på Vestbredden. Israel lettet på kontrollen under Ramadan i år, men det gjaldt kun Kalandia kontrollpost mellom Ramallah og Jerusalem. Disse håpet på å slippe gjennom her slik at de slapp å stå i kø i timesvis. De slapp ikke gjennom og måtte bare reise hjem igjen. De fortalte oss oppgitt at de aldri kom til å rekke fram i tide hvis de måtte krysse Kalandia istedet.

Å vente i soloppgangen..

På forespørsel kommer her et nytt vente-innlegg. Når man står på kontrollposter og jordbruksporter grytidlig på morgenen opptil 7 dager i uka blir det en del soloppgangsbilder. Her er et lite knippe.

12.08.12 kl 0501 © Marie Brøske Söderström

Første mann i køa for å passere Falamya var allerede tilstede da vi kom kl 0455.

Nå, under Ramadan, skal Falamya jordbruksport åpne kl 0500. Første gruppe soldater kom kl 0458. Ti over fem spurte jeg dem om hvorfor de ikke åpna. De venta på militærpolitiet, det er de som har nøklene, sa soldaten. Kl 0523 kom en bil til, disse soldatene hadde de blå vestene som viser at de er militærpoliti.

12.08.12 kl 0536 © Marie Brøske Söderström

Da porten endelig åpna hadde mange flere kommet til og ventet på å få komme inn på jordene sine for å jobbe.

Denne søndagen åpnet soldatene jordbruksporten kl 0533. I følge dem hadde de hatt et problem med bilen. Vi var der dagen før også, da åpna porten kl 0524. De hadde jammen hatt det samme problemet med bilen den dagen også! Merkverdig.

12.07.12 kl 0607 © Marie Brøske Söderström

Piggtråd, blomster og soloppgang ved North Gate en morgen i juli.

Piggtråden venter vel egentlig ikke på noe, men vi kan jo håpe på at den venter på å bli fjernet.

17.07.12 kl 0603 © Marie Brøske Söderström

Menn står sammenpakket i køen foran Azzun Atme 2 kontrollpost.

Gjerdet rundt køen på denne kontrollposten er heldigvis fjernet nå. Det var på tide, mennene minnet meg om krøtter der de sto før, og gjerdet var så ødelagt at flere hadde fått stikk- og kuttskader fra det i trengselen.

09.08.12 kl 0625 © Marie Brøske Söderström

North Gate: En soldat feier grusen på den andre siden av jordbruksporten.

Hver gang når de stenger porten, feier soldatene grusen på «deres» side av porten. Vi forstår ikke helt hvorfor, men den eneste forklaringen vi kan komme på er at de vil se om noen har vært der mens de er borte. Hvorfor de eventuelt vil vite det er heller ikke godt å si. Uansett – tre ganger om dagen feies grusen på den ene siden av jordbruksporten North Gate like utenfor Jayyous.

06.08.12 kl 0636 © Marie Brøske Söderström

En liten del av inngangspartiet til Qalqiliya arbeiderterminal, denne svingdøra er den som brukes av folk som kommer ut av terminalen, inn til Qalqiliya-siden, derfor er den helt tom nå på morgenen.

Som med piggtråden, håper jeg denne arbeiderterminalen venter på å bli overflødig, og at de tusenvis av mennene som hver dag venter på å passere den snart kan sette seg i en bil eller på bussen og bare kjøre på jobb som vanlige mennesker burde kunne.

23.07.12 kl 1933 © Marie Brøske Söderström

En solnedgang måtte også få bli med, her med en bonde som ikke rakk å komme ut fra sømsonen før porten stengte.

På vei opp bakken fra en ekstra-sjekk ved North Gate den siste av de tre åpningstidene for dagen, ropte noen gutter fra oss oppe i lia «Det er noen ved porten! Det er noen ved porten!» Vi snudde og gikk tilbake, og der fant vi Kifr, en bonde fra Falamya. Han kom ett minutt for seint til Falamya Jordbruksport, og soldatene som fortsatt var til stede nektet å åpne porten og slippe han igjennom. Han kjørte avgårde til North Gate i håp om å rekke å komme seg ut der, men han kom for seint, soldatene hadde stengt og var alt dratt. Kifr hadde selv allerede satt igang systemet og hadde snakket med Humanitarian Hotline, og fått beskjed om at noen skulle komme og slippe han gjennom. Vi holdt han med selskap og ventet til vi var sikre på at han faktisk fikk dra hjem og spise ramadan-måltidet Iftar med sin kone hjemme i Falamya. Han inviterte oss med. Vi var litt for slitne den dagen, men jeg tror vi må ringe han en dag og høre om tilbudet står ved lag.

11.08.12 kl 0537 © Marie Brøske Söderström

Falamya en morgen i August.

Piggtrådbilder er et greit tidsfordriv, vi blir jo leie av å vente innimellom vi også.

Ramadan karim!

21.07.12 kl 2027 © 2012 Marie Brøske Söderström

Månesigden på sitt tynneste er det som viser når Ramadan starter, her er den en dag etter første dag i Ramadan. Utsikt fra taket til Abed og hans familie.

Fredag 20. juli startet Ramadan 2012. Ramadan varer i 30 dager og i denne perioden avstår praktiserenede muslimer fra mat, drikke og seksuell omgang mellom soloppgang og solnedgang. I Palestina vil det si fra ca kl 0400 til kl 1945. Idet minareten kaller inn til solnedgangs-bønnen (Magrib) setter familiene seg til bords og inntar store flotte måltid. Ramadan er en tid for familie og venner og mange besøk om kveldene. I går var vi så heldige å få være med å bryte fasten med Abed og familien hans. Deilig mat!

21.07.12 kl 0505 © 2012 Marie Brøske Söderström

Jayyous blinker og glitrer i ramadanpynt om nettene.

Madjed, 57 år.

Katarina og jeg ankommer Qalqiliya kontrollpost kl 0345 i dag. Mange har kommet lenge før oss. De er alle arbeidere som skal på jobb i Israel. Noen har tillatelse til å krysse fra kl 0400. Andre har tillatelse til å krysse fra kl 0700. To køer dannes, men de må alle gjennom samme port inn til kontrollposten. Noen legger papp på bakken og vender seg mot Mekka og ber. Kontrollposten ligger bak dem. Kl 0404 åpner svingdøra. Jeg står med ei hånd i lomma. Tommelen klikker på tellemaskina etter rytmen på metallet i døra mennene passerer gjennom.

01.07.12 kl 0358   © 2012 Marie Brøske Söderström

Menn venter ved den innerste delen av køen før selve kontrollposten. Snart åpner den og alle trenger seg foran den første svingdøra for å komme inn.

Klokka er kvart på seks. Jeg klikker fortsatt med hånda i lomma. En mann kommer mot oss og ber om å få snakke med oss. Han er bekymret for hvordan det skal gå med dem som ikke får krysse før kl 0700. Han forteller at det kommer til å bli særlig vanskelig under Ramadan, da vil alle helst begynne så tidlig som mulig slik at de ikke må jobbe så lenge i den varmeste perioden av dagen uten vann. Jeg forsøker å holde samtalen i gang samtidig som jeg prøver å følge med på hvor mange som passerer. Det blir for vanskelig, det han forteller krever full oppmerksomhet. Katarina får telleren. Madjed forteller.

30.07.12 kl 0605 © 2012 Marie Brøske Söderström

Madjed Abd el-Fatah Nazal er 57 år og har 16 barn. To sitter i fengsel, begge har blitt tatt inne i Israel uten tillatelse. Den ene har en dom på 16 mnd, den andre på 19 mnd. Ei datter ble bare 10 måneder. Den 14. mars 1988, under den første intifada døde hun av tåregass. En sønn fikk leukemi, han måtte på sykehus i Israel for å få cellegiftbehandling. For å kunne være sammen med sønnen under den tøffe behandlingen, fikk Madjed tillatelse til å være i Israel i denne perioden. Natten den 21. Januar 2007 kom israelske myndigheter til huset han sov i, de beskyldte han for å være der ulovlig og banket han opp. De slo han i hodet med en jernstang, og han fikk alvorlige hodeskader. Han tilbrakte fire måneder på sykehus og rehabilitering i Betlehem. Madjed viser meg et papir fra palestinske helsemyndigheter. Det eneste jeg forstår er tallet han peker på, 70%. Han sier han ikke får lov å jobbe. Jeg tror tallet betyr at han er 70% ufør. Han jobber likevel. 650 palestinere med kreft har hatt nytte av hans alternative medisin og kostholdsråd i forbindelse med cellegiftbehandling. Jeg forstår ikke alle eksemplene han kommer med, men jeg forstår at honning er en viktig del. Sønnen overvant kreften.

01.07.12 kl 1506 © 2012 Marie Brøske Söderström