21. desember: sommerleir?

Utpost ved Jayyous 2012  © Marie Brøske Söderström

En fast ukentlig oppgave i Jayyous: gå til taket av rådhuset – ta med kikkert. Se på sømsonen nedenfor Jayyous. Hvor mange brakker er det der nå? I høyre hjørne ligger bosettingen Zufin. Husene nærmest er det mange mistenker er starten på en ny utpost.

I rapporten fra gruppa som var i Jayyous før oss, sto det at det var en brakke i tillegg til det gule huset til høyre. Da vi var på overlapping med Steve i slutten av juni var det kommet en til. På dette tidspunktet var den offisielle forklaringen for bygningene at soldatene brukte det som pauserom. Ei uke seinere var det dukket opp blå tak mellom bygningene og det sto biler rundt. Abu Azzam, en bonde med land like ved hadde sett barn der og han var bekymret for at det var starten på at en utpost ble etablert. I et møte med en stor internasjonal organisasjon ble vi fortalt at forklaringen på barna og taket mellom byggene, at det var en sommerleir for barn fra bosettingen Zufin. Sommerleir for barn i bygninger for militæret?

25. juli oppdaget vi at enda en brakke var på plass. Nå telte soldatenes pauserom/barnas sommerleir tre brakker og et hus. Like bortenfor har den israelske hæren tatt i bruk land som skytefelt. En gang i uka dro en av oss til rådhustaket og kikket. Den 24. august besøkte vi Abu Azzam i sømsonen. Der kommer man ganske nært husene. Til vår store overraskelse var det enda en brakke der. Vi hadde bare ikke sett den fra rådhustaket. Da vi reiste og et nytt team kom var det 4 trailere og det gule huset. Det var lagt ut grønt gress bak bygningene og det sto møbler ute. Jeg vet ikke hvor mange det er nå, men en sommerleir for barna fra Zufin – det er det ikke.

Iløpet av oppholdet fikk vi møte en bosetter fra en annen bosetting – les hva han mener i innlegget «Dette er ikke en bosetting, det er ingen okkupasjon«.

1. desember: en skolevei

Hable Jordbruksport 09.09.12 kl 1216 © Marie Brøske Söderström

Tre skolegutter fra Habla Primary School for Boys venter på at bussen som skal kjøre dem gjennom Habla Jordbruksport skal komme. I bakgrunnen venter soldater fra den israelske hæren på å åpne porten. Guttene er fra landsbyen Arab ar Ramadin al Janubi, en palestinsk landsby i sømsonen.

Habla, jordbruksport nr. 1393

17.07.12 kl 0733 © 2012 Marie Brøske Söderström

Kvinner og menn venter på å få komme gjennom.

På tirsdager og fredager monitorerer vi Habla Jordbruksport fra kl 07-09. Den er åpen to timer på morgenen og en time to ganger til iløpet av dagen. Habla fungerer både som jordbruksport og en liten kontrollpost, mange av dem som passerer er ikke bønder men arbeidere som har jobb i Israel. I tillegg brukes den av befolkningen som bor i søm-sonen, men som har jobb eller går på skole på palestinsk side av separasjonsbarrieren. Blant annet brukes den av barna i landsbyen Arab ar Ramadin al Janubi som ligger i sømsonen. Nå er det skoleferie, så vi har ikke møtt barna, men våre kontakter forteller at det er en svært vanskelig situasjon for disse barna fordi de må passere på bestemte tidspunkt. Det gjør at de aldri har mulighet til å være med på aktiviteter med de andre elevene utover skoletiden, ei heller være med på utflukter som kan bety at de kommer litt seinere tilbake enn vanlig. Borgermesteren i Habla forteller oss at disse barna har større problemer på skolen enn gjennomsnittet, de er mer urolige, har konsentrasjonsvansker og adferdsproblemer. Når det ikke er skoleferie er en av oppgavene våre å følge disse barna gjennom på morgenen.

17.07.12 kl 0747 © 2012 Marie Brøske Söderström

Piggtråd kan brukes til så mangt, her: som sykkelstativ.

I dag var det færre som passerte Habla enn det pleier å være på tirsdager, så det var ingen store problemer. En av soldatene som var der ser ut til å være godt likt av de som passerer, han er også hyggelig mot oss og småprater og spøker. På et tidspunkt så det ut som at de hadde et lite språkkurs mens de venta, han lærte dem hebraisk og de lærte han arabisk. Det er godt å se at kommunikasjonen på kontrollpostene og jordbruksportene kan være av det hyggelige slaget også – og se at soldater og palestinere smiler oppriktig til hverandre. Sjåføren vår sa at han stadig overhører at folk er glade for å se «den store smilende soldaten» når de ankommer Habla. Likevel – han gjør jobben sin, i dag ble en mann med en gutt i starten av tenåra og en hest returnert fordi mannen hadde tenkt å la gutten og hesten passere aleine. Det gikk visst ikke an. I følge soldaten må man være eldre enn 45 år for å kunne passere med hest eller esel. Denne loven virker noe inkonsekvent, vi har sett flere unge menn passere til hest eller med esel på andre jordbruksporter etter at han fortalte oss om denne nye loven sist gang vi traff på han på Habla jordbruksport. Hittil har vi bare opplevd at denne ene soldaten nekter folk å passere av denne grunnen. Uforutsigbarheten i lovene og reglene virker å være en av de vanskeligste tingene for palestinerne på kontrollpostene og jordbruksportene. De sier stadig at det alltid avhenger av humøret til soldatene. «Den store smilende soldaten» virket å være i godt humør, men likevel gikk det ikke denne dagen.

17.07.12 kl 0808 © 2012 Marie Brøske Söderström

Mange passerer Habla med blomster og trær, enten for å plante på jorda si eller for å selge i Israel.