Vissheten om uvissheten

Jeg ville gjerne dele dette innlegget fra Eirik Hem, som for tiden er i South Hebron Hills. Fint skrevet om å vite at man ikke vet.

Murer og Mennesker

Helt sørvest på vestbredden, nær landsbyen Ar Ramadin, står det en ung mann ved navn Mahmod i et veikryss og selger grønnsaker og små planter fra en konteiner. Slik har det ikke vært så lenge. For drøye to uker siden sto han og fetteren hans på den andre siden av veien i familiens grønnsaksbutikk. Han kan fortelle at det hadde vært et lite hus med blikktak.

Ti dager før dette igjen hadde han fått rivningsordre fra den israelske hæren. Midt på dagen hadde hæren og grensepolitiet kommet, revet bygningen og tatt alt. Når Mahmod forteller at de «tok alt», mente han virkelig alt. «Vekta, plantene, grønnsakene».

Mahmod har ikke anmeldt det til myndighetene fordi han ikke eier landet han står på. Han leier det av noen, sier han, men han kan ikke stå på nøyaktig det samme stedet fordi da regner israelerne det som den samme bygningen. Dermed står Mahmod…

Vis opprinnelig innlegg 217 ord igjen

Anbefalinger

Den Oscar-nominerte israelsk-palestinske filmen 5 Broken Cameras ligger tilgjengelig på NRK nett-tv her. Den handler om den ikke-voldelige motstanden mot separasjonsbarrieren i landsbyen Bil’in på Vestbredden.

Urix sin sending 14. februar om tostatsløsningen, Hilde Henriksen Waage og både den israelske og den palestinske ambassadøren er gjester. Du kan se det her.

Bloggene til de nåværende ledsagerene:

Tora er i Yanon og på bloggen hennes Vår i Palestina kan du nå lese om hvordan det gikk da landsbyen endelig fikk åpnet veien mot Nablus.

Birgitte er i Hebron, en by med mye spenninger hvor ekstreme bosettere, israelske soldater og palestinere lever tett innpå hverandre. På Historier fra Hebron holdes vi oppdaterte.

Eirik er i Yatta, South Hebron Hills. Å følge gjetere, besøke rivningstruede landsbyer og monitorere kontrollposter er blant de daglige oppgavene. Siste innlegg handler om opptøyer i Hebron på mandag denne uka, les om det på Murer og Mennesker.

God tur!

Som man reder ligger man.. Samboeren sitter nå på flyet mot Istanbul, og så videre til Tel Aviv i natt. Det er min tur å være hjemme og hans tur til å bruke tre måneder til å se, lære, oppleve, forstå, misforstå, le, gråte og bli forundret i Palestina. Som ledsager er han plassert i Yatta, South Hebron Hills. Et område det skjer mye i for tiden. Jeg har skrevet derfra i innlegget Soldatene kom og ødela hjemmet mitt.  Hvis du vil oppdatere deg på hva som har skjedd kan du kikke på Johan sin blogg, En vinter på Vestbredden.

Eirik vil oppdatere oss på hva som skjer der nå og tre måneder framover på bloggen Murer og Mennesker. Oppfordrer alle til å følge med!

God tur!

19. desember: det var et hjem

På åskammene sør på Vestbredden går en liten gutt rundt på det som pleide å gi ly for sol, regn, kulde og varme. De bor i telt fordi de vil, dette er deres levemåte. De livnærer seg på det sauene gir dem. En morgen seint i august i år kom soldater og bulldosere og rev det ned. Gutten og familien hans får bo hos onkelen, deres telt fikk stå denne gangen.

Jo Tore har skrevet om hendelsen her og det jeg har skrevet om det før kan du lese her.

Soldatene kom og ødela hjemmet mitt.

Denne lille sjarmøren er 3 år. Han begynte vel å snakke for omtrent ett og et halvt år siden. Noe er feil når en treåring har ord som hæren, soldater og husrivning i sitt vokabular. Men det har han.

Dette er nemlig hjemmet han delte med mamma Nisrin, pappa Muhammed, to brødre og to storesøstre. Midt under frokosten tirsdag 27. august kom den israelske hæren med bulldosere og reiv det ned. I bakgrunnen ser man teltet hvor onkel Khalil med sin kone og tre barn har sitt hjem. Hvorfor det fikk stå og Nisrin og Muhammeds ikke, er ikke godt å si. Men hvete-lageret deres, en vannbrønn og to overbygde saueinnhengninger ble revet.

Flere hundre sauer i den lille gjeterlandsbyen ‘Anisan ble stående uten tak over hodet den augustmorgenen, tilsammen ble seks innhengninger revet, alle ga livsnødvendig skygge for dyra. Eierne frykter flere vil omkomme i sol-steika når muligheten for skygge er borte. Heldigvis blei ikke alle vanntrøene ødelagte da bulldoserne reiv dyrenes husly.

Midt i den største krisa er det likevel ingenting å si på gjestfriheten. Vi fikk ikke gå før vi spiste med dem. Her øser Muhammed kraft over hjemmebakt brød for å servere Mansaff, mat forbeholdt bryllup og andre store feiringer. I gryta ligger et lam som fikk brekt bakfoten da bulldoserne kom. De ga dem ikke tid til å ta ut dyra.

Noen av eiendelene derimot, bar hæren ut for dem. Dette er noe av det Sawsa, ei anna sterk kvinne, sitter igjen med etter at hennes hjem også ble revet. Totalt ble tre boligtelt, seks dyreskur og to brønner revet i ‘Anisan denne dagen.

Den yngste av døtrene til Nisrin hadde tårer i øynene under hele vårt besøk. Tapre Nisrins tårer kom trillende når hun satt og rev opp brød sammen med sin svigesøster. Dyra er det som ser ut til å gi dem trøst og støtte. Dette var første gang jeg så et oppriktig smil fra den nydelige jenta.

Livet må gå videre i ‘Anisan. Sauer må hentes inn for kvelden, brød bakes og klær henges ut til tørk.

Les mer om husrivningene i ‘Anisan, Susiya og Al Tiran i innlegget til Jo Tore som er plassert i Yatta, South Hebron Hills.

Anbefalt lesning: Firing Zone 918

Den isralelske hæren har besluttet at de trenger et treningsområde i South Hebron Hills. I det samme området ligger 12 palestinske landsbyer, 8 av dem har fått fullstendig rivningsordre. Leah Levane, en av ledsagerne plassert der, har skrevet en rapport om situasjonen. Den er på engelsk, men det er svært viktig lesning, håper du tar deg tid til å lese den, du finner den her. FN (UN OCHA oPt) har også laget et faktaskriv om saken, det finner du her.

Hvis du enda ikke er forsynt, kan du gjerne lese mitt siste nyhetsbrev om uforutsigbarheten palestinerne lever i, det finner du her. Elsas nyhetsbrev om muren er å finne her.