Godt tima reklame.

Men litt dårlig tima innlegg. Det skulle vært publisert i slutten av mars. Det handler om vaksiner. Mens antivaksinedebatten raste for fullt i norske medier, dumpa dette brevet ned i postkassa mi.

UNICEF vaksine-reklame

«Hjelp et barn ti å få oppleve sin 5-årsdag. Et lite stikk til under 2 kr er alt som skal til!» sto det. Unicef var avsender og de villle ha penger til meslinge-vaksiner. Den samme uka skulle vi på 5 månederskontroll med vår lille pjokk. Gratis. På helsestasjonen like oppi gata. Hjelp for at han skal få oppleve sin 5-årsdag. Og 10-årsdag. Ja kanskje til og med sin 90-årsdag! Her kommer derfor en oppfordring til alle dere som syntes det var litt dumt med disse vaksinemotstanderne som fikk så mye oppmerksomhet. Og som også får barn som suser rett inn i det som antagelig er verdens best fungerende helsevesen. Kanskje vi kan betale «egenandelene» våre til noen andre?

Viktig plaster

Her ligger skatten vår med en av sine kanskje viktigste plasterlapper. Dose nummer to med vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og pneumokokksyktom. Han er fortsatt for liten for meslingevaksinen. Den får han når han er 15 måneder. Fram til da er han avhengig av god flokkimmunitet. I dag skal jeg somle meg til å betale det unicef ønsket seg. Vaksine mot meslinger til 180 barn. 354 kroner. En symbolsk egenandel for meg. En livsviktig forsikring og beskyttelse for de barna som får den.

Hvis ganske mange betaler littegrann til en organisasjon som driver vaksineprogram rundt omkring i verden hver gang sitt eget barn får ei vaksine, så når vi veldig mange barn! Kanskje trenger man en påminner fra unicef samme uka som vaksinene skal gis, men kanskje, hvis du bestemmer deg for det nå – så husker du det neste gang ditt barn får et viktig stikk og en liten plasterlapp på låret. Det er flere å velge mellom, bare klikk på bildet:

StivkrampevaksineKjøleboksMeslingvaksine

Takk for påminnelsen denne gangen unicef! Jeg har bestemt meg. Minst 150 andre barn skal få et livsviktig stikk hver eneste gang mitt får ett.

18. desember: på flukt.

Det er FN’s migrasjonsdag i dag. Det er for mange ting å ta tak i. For mye å forholde seg til. Jeg greier ikke se på nyheter fra Syria. Jeg får lyst til å slå av radioen når de snakker om barna. Jeg får en klump i halsen når jeg kommer til å tenke på det av en eller annen grunn. Innimellom skyr jeg alt, twitter, facebook, dagbladet.no, nrk.no, radio. Jeg spøker med at vi skal se dokumentaren «Redd Syrias barn» når vi skal se på TV på kvelden. For jeg orker det virkelig ikke. Hjemme har vi laga regel om at det ikke er lov å se på, høre, eller sjekke nyheter etter klokka ti på kvelden. For det er for mye, alt for mye. 

Men innerst inne, så blir jeg bittelitt skuffa. Skuffa over at jeg ikke orker. For vi må se. Vi må se for å oppdage at vi ikke greier det. Og da må vi skjønne at vi må gjøre noe. Vi må ta det inn over oss. Ihvertfall innimellom, og nok til at vi klarer å bevare vår menneskelighet, vår medmenneskelighet. Det er når den settes på prøve at det gjelder.

Oxfam: Syria nå og da

Sånn kan det se ut. I de husene bodde det mennesker. Som meg og deg. Nå er de fleste på flukt. 6,5 millioner er internt fordrevet, omtrent 2,3 millioner har kommet seg ut fra landet. De bor for eksempel her:

Jeg blir rasende når regjeringa nedjusterer antallet syriske flyktninger vi skal ta i mot fra 1000 til 500. (Til informasjon var jeg rasende når den forrige regjerninga bare sa seg villig til å ta imot 1000 også). Hallo! Skam dere! Vi har masse penger! Ja, vi har utfordringer knyttet til integrering og å finne boliger. Men ærlig talt – nabolandene Libanon, Jordan, Tyrkia, Irak og Egypt tar imot over 2 000 000 flyktninger (www.flyktnigehjelpen.no). TO MILLIONER. 16% av libanons befolkning er nå mennesker på flukt fra Syria.

1000 days Syria

Denne bloggen og kalenderlukene skal handle om Palestina og palestinere. Men nok fikk være nok. Når jeg begynte på innlegget starta jeg med å skrive om den israelske «Law of Return» versus palestinernes «Right of Return» og hvordan disse praktiseres. Så litt om hvordan mange av menneskene på flukt fra Syria er på flukt for andre, kanskje tredje gang, og at for mange starta flukten fra Palestina for en generasjon eller to siden. Tenkte jeg skulle ha med noen tall og bilder fra flyktnigeleire på Vestbredden. Også skreiv jeg litt om Neda som er utvist fordi pappaen hennes sa han var palestinsk, men så var han registrert i Jordan. Og som nå bor i en flyktningeleir i Jordan. Utvist fra Norge.

Men – disse store overornda geopolitiske spørsmålene får ligge. Ja, tilogmed spørsmålet om medmenneskelighet versus innvandringspolitiske hensyn får ligge. Det er akutt nød. Mennesker dør. Noen dør av granater og kuler. Men faren for å fryse i hjel, dø av mangel på medisiner, underernæring og smittsomme sykdommer som følge av mangelnde sanitæranlegg er umiddelbar og mye større. Det handler om liv og død. For mennesker som overhodet ikke har bedt om å være en del av storpolitikken. Det er ikke engang tid til å få de ut derifra. VI må hjelpe der de er. Så får vi ta debattene om vi har rom (i husene våre, i hjertene våre og i politikken vår) til å ta i mot de seinere. Når de har overlevd. Og de politiske spørsmålene, om hvilke mennesker som har lov til å flytte seg mellom landegrenser eller ei, får også vente.

Nå må vi redde liv.

——— Det som følger er lagt til etter at innlegget først ble publisert. ———

Norsk Folkehjelp har en aksjon – «Hjelp Syria i dag – det haster!» hvor du kan opprette din egen innsamlingsaksjon, jeg har gjort det, vil du gi via min – klikk på bildet.

Innsamling: Månen er den samme - også i Syria!

Kanskje du vil lage din egen også?

——— Oppdatering januar 2014 ———

Innsamlingsmålet (nr 2) på 12 300 kroner og hjelp til 30 syriske familier ble nådd! Jeg er stolt og glad! Tusen takk for alle bidrag! Aksjonen er nå over, men hvis du vil støtte Norsk folkehjelp sitt arbeid i Syria kan du sende «ikke glemt» til 2160 (200 kr).

17. desember: skolebussen som ble arrestert.

I april i år møtte jeg disse skjønne ungene:

2013 - 11. april - Masafer Yatta © Marie Brøske Söderström

De kommer fra forskjellige små landsbyer i området Masafer Yatta. Skolen deres ligger også i Masafer Yatta. Jeg møtte dem fordi jeg var med i skolebussen deres. Les om skoleveien i «Skolevei i skuddsona«.

2013 - 11. april - Masafer Yatta © Marie Brøske Söderström

Det var stas å komme til skolen – og det var stas å komme litt tidlig, så blei det tid til en fotballkamp med både sjåfør-Mofeed og beskyttende tilstedeværende ledsager-Eirik. Dessuten var de mer opplagt – de sparte nesten tre timer daglig på dette. Tre timer som kunne brukes til lekser, søvn, lek – og å hjelpe til hjemme. Det er tøffe livsvilkår i området og det er en selvfølge at barna er med på dyrestell og i matlagningen. Selv om skoleveien tok 1,5 time måtte de hjelpe til hjemme før de dro. Nå kan de sove 1,5 time lengre og likevel gjøre pliktene hjemme. Det hjelper godt på læringen til små barn i full utvikling.

Men i høst har det kommet dårlig nytt.

On Sunday, October 27th, Mufid the jeep driver for the students in the South Hebron Hills, on his way back from his school run at Al Fakhit, was stopped by Israeli soldiers on foot patrol, asked to get out of the car and questioned. The soldiers asked him to open the trunk, and spoke to him in Hebrew.Mufid did what he was asked to do, understanding most of the Hebrew they spoke, but at one point he couldn’t understand what they wanted so he asked them to repeat the question because he didn’t understand. The soldiers reply was “you are a liar after you understood all the conversation you can’t get two words” then he slapped Mufid across the face. The soldier then told Mufid to get back in his car, kicking him as he attempted to do so. Mufid then noticed that the other soldier had flattened the right front tire. Read More http://cpt.org/cptnet/2013/11/05/south-hebron-hills-cpt-releases-new-video-masafer-yatta-under-israeli-occupation

  • 2. desember 2013: Placement update fra EAPPI:

EAPPI Placement Update November 2013 copy

  • 3. desember 2013: E-post fra EAPPI-teamet som er i Yatta nå:

Hi Marie … The jeep was released a few days after being confiscated, but there are still no school runs in Masafer Yatta.  Since the jeep is registered to the Palestinian Dept of Eduction and is not a UN vehicle, Khader al Amor, the headmaster at Khirbet al Fakheit, has applied to the DCO for permission to run the jeep in and out of Masafer Yatta. So far it has not been granted. On the ground this means that the young children and girls are not going to school. It is clear that the jeep is needed.
I hope this helps.
Dawn for EAPPI, SHH

Sjåføren har blitt angrepet av soldater. Heldigvis var det ingen barn i bussen da det skjedde. Skolebussen deres har blitt arrestert. Barna visste nok godt at skoletransporten deres var på nåde. De vet nok godt at både landsbyene deres og skolen deres er på nåde også. Noen ganger høres drønnene fra militærøvelser godt inn i klasserommene. Israel har erklært området for skuddsone. Hjemmene deres er på nåde.

Det er ikke alltid så hyggelig å bli oppdatert på utvilklingen i Palestina. Det blir enda tøffere når man har små eller store ansikter å knytte nyhetene til.

2013 - 11. april - Skolejente i Masafer Yatta © Marie Brøske Söderström

Det er en lang skolevei for de minste barna. Får hun gått på skolen nå?

2013 - 11. april - Søskenflokk, Masafer Yatta © Marie Brøske Söderström

Ei storesøster som ordner opp og passer på. Her er hun sammen med ei søster og ei av nabojentene. Eirik er redd hun ikke lengre går på skolen. Hun var ei smart jente som ordna opp og passa på at ting gikk riktig for seg. Hun var flink på skolen, men kanskje egentlig litt for gammel til å gå på denne skolen? Kanskje egentlig litt for gammel til å være aleine borte fra hjemmet så lenge? Men så lenge skolebussen gikk var det greit. Får hun lov til å gå den lange veien nå? Er det trygt nok? Og kan familien unnse arbeidskraften hennes i tre ekstra timer? Hver eneste dag.

Israel har ratifisert FNs konvensjon om barnets rettigheter. Og det er okkupasjonsmaktens ansvar å oppfylle rettighetene til sivilbefolkningen på territorier de okkuperer.

Artikkel 28.

1. Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de særlig:

a)  gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alle,

e)  treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen.

2013 - 11. april - Skolebussen i Masafer Yatta © Marie Brøske SöderströmDenne bilen var et tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang. Gitt av Japan, organisert av UNICEF, og desverre, viser det seg, registrert av palestinske selvstyremyndigheter. Arrestert av israelske myndigheter. Hvorfor?

Skolevei i skuddsona.

Under besøket i Palestina for et par uker siden, besøkte jeg Eirik på plasseringen hans, og fikk være med EAPPI-teamet i Yatta i to dager. Den første dagen høstet jeg korn – og var beskyttende tilstede. Den andre dagen satt jeg i en bil – og var beskyttende tilstede.

2013 - Tidlig morgen i Yatta. © Marie Brøske Söderström

Tidlig torsdag morgen kom Mofeed og hentet oss. Han risikerer fengsel for jobben sin. Han er sjåfør for skolebilen som bringer barn fra landsbyer i Masafer Yatta til skolen i Al Fakheit. Israel kaller deler av Masafer Yatta for Firing Zone 918, og har erklært det for lukket militært område. Menneskene som bor her har fått evakueringsordre. Husene som står her har fått evakueringsordre. Veien vi kjører på har rivningsordre. Åtte av de tolv landsbyene som ligger i elller i kanten av området har fullstendig rivning og evakueringsordre. De resterende fire kan få bli, men ikke utbedre eller endre noe. Ingen palestinere har lov til å ferdes her hvis de ikke bor her. Mofeed er en av dem. Bilen har ikke lov til å være der. FN har skrevet et faktaark om de humanitære konsekvensene av skuddsonene på Vestbredden og publisert en oppdatering om at rivning av skolen i al Fagheet såvidt ble unngått.  Eirik (Skolen i Masafer Yatta) og Johan (Helgetur til skytefeltet, Kuler og krutt i South Hebron Hills og Mer kuler og krutt i South Hebron Hills), har skrevet om området før.

2013 - Masafer Yatta - Donorskilt på skolebilen © Marie Brøske Söderström

I samarbeid med UNICEF har japanske myndigheter gitt en bil til de palestinske selvstyremyndighetene slik at barna kan komme seg trygt på skolen. Trygt. Med en sjåfør som ikke har lov til å være der. På en vei som ikke har lov til å være der. I en bil som ikke har lov til å være der. Til en skole som ikke har lov til å være der. Med doer som har egne rivningsordre. Med lamper som får strøm fra solcellepanel med egne rivningsordre. Fra en landsby som har evakuerings- og rivningsordre. Til en landsby med evakuerings- og rivningsordre.

Masafer Yatta (UN OCHA oPt)

Kartet viser Yatta øverst i venstre hjørnet. Det «skraverte» området i midten er Firing Zone 918, hele området sørøst for Yatta heter Masafer Yatta. Klikk på kartutsnittet for å komme til FN’s oversiktskart over Hebron-distriktet.

2013 - Masafer Yatta - Majaz © Marie Brøske Söderström

Landsbyen Majaz. Fullstendig evakueringsordre. Her hentes ca. 20 skolebarn i to puljer.

2013 - Masafer Yatta - skolebussen © Marie Brøske Söderström

De minste helt bakerst…

2013 - Masafer Yatta - skolebussen © Marie Brøske Söderström …de mellomste i baksetet…

…og på fanget til Eirik i framsetet satt en heldig gutt. Han fikk jeg ikke tatt bilde av, det var trangt i baksetet.

2013 - Masafer Yatta  © Marie Brøske Söderström

Første pulje med barn slippes av nedi bakken for skolen. Mofeed, Eirik og jeg snur og henter neste pulje. De hentes litt nedi bakken for landsbyen. Så slipper både barna, bilen, sjåføren og utenlanske beskyttende tilstedeværende (som ikke helt greide å stole på japansk teknologi og bilens lave tyngdepunkt), de aller bratteste (sidelengs) bakkene mer enn enn gang.

2013 - Masafer Yatta - skolebussen © Marie Brøske Söderström

De minste helt bakerst (og litt på vei mot baksetet)…

2013 - Masafer Yatta - skolebussen © Marie Brøske Söderström

…de litt eldre i baksetet…

2013 - Masafer Yatta - skolebussen © Marie Brøske Söderström

.. og på fanget mitt.

2013 - Masafer Yatta - skolebussen © Marie Brøske Söderström

Andre pulje kjøres helt fram til skolen. Riktig sekk skal til riktig elev. Alle elevene kom trygt fram den dagen. Vi ble ikke stoppet av israelske soldater på veien heller.

2013 - Masafer Yatta - skolebussen © Marie Brøske Söderström

Men hvordan gikk det egentlig med bilen?

2013 - Masafer Yatta - skolebussen © Marie Brøske Söderström

Puhh! Det gikk visst bra. Den trengte bare litt vann. Her er den på vei tilbake etter at skoledagen er over.